NAV vedlegg 2: Vedtak 2

Her er et vedlegg som hører til NAV-klagen min:
Takk for tålmodigheten! 

Reklamer

NAV vedlegg 6: Ønske om innsyn

I dette brevet ber jeg om kopi av legerapporten som jeg skrev om  her:
http://ingridvaa.blogspot.no/2013/03/nav-hviskeleken.html

I ettertid skulle jeg ønske at jeg ikke hadde begynt med «En takk …», 
Jeg innså nokså fort etter å ha skrevet dette at mitt heftige følelsesutbrudd 
var utløst av atferden til fagfolkene, og at mottakerforholdene først ble «gode» 
da jeg valgte å ynkeliggjøre meg i stedet for å samhandle som likeverdig.

 

28.11.2012
 [navn og adresse]
[saksbehandler] [teamleder]
Nav [kommune]

En takk …

Takk for at dere gjorde det mulig for meg å formidle mine behov midt i et heftig følelsesutbrudd under det forrige møtet. I en slik situasjon betyr mottakerforholdene alt, og de var svært gode i det rommet den gangen. Det setter jeg stor pris på.

Og et ønske

På grunn av dårlige erfaringer i helsevesenet utløste det interne skrivet jeg ikke fikk lese sterke post-traumatiske reaksjoner.  Litt av forhistorien, om hva som skjedde på grunn av et annet brev som jeg ikke fikk vite innholdet i, finnes i denne lenken:
Da jeg kom hjem etter møtet med dere begynte jeg å undersøke dette med innsynsrett, og så vidt jeg kan forstå, har jeg faktisk rett til å se et internt skriv fra en ekstern lege:
Jeg limer inn den relevante informasjonen her:
Etter Trygderettens kjennelse av 23.01.80, se nedenfor, er det fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege. Dette gjelder også henvendelsen til rådgivende lege. Bakgrunnen er at parten skal sikres mulighet til å kontrollere NAV sin faktiske og rettslige fremstilling av saken til rådgivende lege og at rådgivende lege gir tilbakemelding på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår.
Derfor ber jeg om å få tilsendt en kopi av dette interne skrivet. 
Vennlig hilsen

Ingrid Vaalund

Klage til NAV, datert 13.03.13


Anonymiseringer er [i klammer], og etterpåkommentarer er i rødt. 

[adresser]
13.03.13




KLAGE TIL NAV FORVALTNING [FYLKE]



Innledning:
Jeg skal publisere denne klagen i bloggen min,[1] og der blir alle navn anonymisert, for jeg mener at enkeltpersoner er irrelevante i denne sammenhengen. Jeg kommer også til å anonymisere navn i klagesvaret når det blir publisert.

Mitt problem med NAV kan sammenfattes i ett ord: Retraumatisering. Essensen i et traume er ekstrem avmakt og isolasjon, og jeg har valgt å greie meg uten AAP fordi det koster for mye tid og krefter å stadig bli satt i avmakt av NAV.

En vei ut av isolasjonen har vært å utforske og blogge om situasjoner der jeg ble satt i avmakt, for å nøytralisere barndommens visshet om at «alt er bra, det er bare du som er feil». Og i slike situasjoner er ofte uklarhet en faktor, som i de to tilfellene jeg klager på:

I: Klage på uriktige opplysninger i vedtak fra NAV forvaltning
II: Klage på brudd på forvaltningsloven


I: Klage på uriktige opplysninger i vedtak fra NAV forvaltning

Hvordan har NAV forvaltning «fått opplysninger om» at jeg er tilbake i en 100 % stilling? (Vedlegg 1

Påstanden er meningsløs. Jeg jobber frilans, så «en 100 % stilling» fins ikke i min yrkesgruppe. Og arbeidskapasiteten og inntekten min er fremdeles omkring 30 % av det den var før jeg ble sykmeldt.

Dessuten er ikke denne opplysningen i samsvar med det som står i «Melding om vedtak» fra NAV [Kommune] (Vedlegg 2):

«NAV viser til brev mottatt 25.01.2013. Du avslutter arbeidsavklaringspenger fra 01-02.2013.»

«I stedet for å konsentrere meg om å bli fullt arbeidsfør igjen, har jeg vært nødt til å bruke tid og omtanke på virtuelle gnagsår som NAV har påført meg. Selve NAV-systemet tærer på kreftene mine, så jeg har tatt et valg: Jeg fjerner meg fra NAV, selv om det betyr at jeg får dårligere råd.»

Og i vedlegg 4 beskriver lederen for NAV [Kommune] vedlegg 3 som en «navngitt serviceklage».

Det krever en spesiell form for kommunikasjonssvikt å forvandle en navngitt serviceklage til en 100 % stilling, og jeg kaller dette fenomenet «NAV-hviskeleken». 


II: Klage på brudd på forvaltningsloven

Først har jeg et spørsmål om informasjonsplikt:

Tillater forvaltningsloven at informasjon om tap av ytelser formidles muntlig, uten forvarsel?

17.10.12 la saksbehandler og jeg opp en ny aktivitetsplan, og noen uker senere ble jeg innkalt til et møte der jeg helt uventet fikk beskjed om at AAP skulle avsluttes etter anbefaling fra en rådgivende lege.  

Legerapporten (Vedlegg 5) inneholder faktafeil og misforståelser, så det hadde utvilsomt vært en fordel om jeg hadde fått den tilsendt sammen med møteinnkallingen. Det hadde gitt meg mulighet til å stille like godt forberedt til møtet som saksbehandler var – og da hadde «samhandling» vært noe mer enn et tomt pynteord.[2]

I stedet ble jeg satt i avmakt fordi viktig informasjon var blitt holdt tilbake. Og avmakten ble forsterket da saksbehandleren begynte å si litt om det som sto i legerapporten, samtidig som hun nektet å gi meg arket slik at jeg selv kunne lese innholdet.

Jeg ble sint, og saksbehandler, som ikke er helt stø i norsk, hentet teamlederen sin. Så fulgte en surrealistisk situasjon der saksbehandler og teamleder rakte legeuttalelsen fram og tilbake mellom seg, mens de fortalte meg litt om det som sto der og gjentatte ganger forsikret at nei, jeg kunne ikke lese dokumentet selv, for det var «en intern rapport».

Jeg greide, trass i posttraumatiske stressreaksjoner, å forhandle meg fram til fornyelse av AAP uten å ha lest legerapporten, men jeg vet fremdeles ikke hva innsynsretten min går ut på, selv etter svar fra lederen i NAV [Kommune]. 

Bakgrunnen for svaret hennes er to brev fra meg:

Vedlegg 6, et brev datert 28.11.2012, der jeg informerer saksbehandler om innsynsretten min og ber om å få tilsendt kopi av den eksterne legens vurdering.

Vedlegg 7 var ment som en uformell tilbakemelding til saksbehandler og teamleder, men man valgte å behandle det som en serviceklage uten å spørre meg. NAV-lederens «Svar på serviceklage» er en studie i institusjonell ydmyking, og jeg skal se nærmere på det i bloggen min etter hvert.[4]Nå gjelder det innsynsrett. Jeg skrev:   

I forrige møte siterte dere biter av en intern legerapport, samtidig som dere nektet meg å se arket og lese innholdet selv. Jeg fikk en heftig posttraumatisk stressreaksjon – og understreket den gangen at jeg var sint på systemet, ikke på dere. Men det viste seg at dere var problemet.

Et raskt internett-søk avslørte at jeg vitterlig har innsynsrett til interne NAV-dokumenter, og det er nokså surrealistisk at to saksbehandlere i NAV var uvitende om en rettighet som har vært «fast praksis» i Norge i 32 år: http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/Forvaltningsloven+-+Saksbehandlingsrundskriv+-+Kapittel+IV.+Om+saksforberedelse+ved+enkeltvedtak.169426.cms
 «Etter Trygderettens kjennelse av 23.01.80, se nedenfor, er det fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege. Dette gjelder også henvendelsen til rådgivende lege. Bakgrunnen er at parten skal sikres mulighet til å kontrollere NAV sin faktiske og rettslige fremstilling av saken til rådgivende lege og at rådgivende lege gir tilbakemelding på de spørsmål eller problemstillinger som fremgår.»

Et spørsmål til lederen: Er uvitenhet om innsynsretten normen på det lokale NAV-kontoret?

Lederens svar i vedlegg 4 bærer preg av NAV-hviskeleken:

«Innsynsretten i egen saksmappe er udiskutabel. Det kan likevel herske tvil om hvilke dokumenter som tilhører en persons saksmappe. Vi beklager at en saksbehandler hos oss måtte bruke litt tid for å imøtekomme din anmodning om innsyn.»

En leder har ansvar for å kjenne til regelverket og sørge for at medarbeiderne kjenner til regelverket. Det er viktig at personer som jobber i NAV har grundig kjennskap til innsynsretten og vet hvordan de skal håndtere den.

Når lederen i NAV [Kommune] beklager at «en saksbehandler hos oss måtte bruke litt tid for å imøtekomme din anmodning om innsyn”, skyver hun ansvaret over på en medarbeider, samtidig som hun beklager noe som ikke har skjedd: Saksbehandleren sendte vitterlig en kopi av legerapporten med en gang hun fikk brevet der jeg påberopte meg retten til innsyn.

Å nekte meg innsyn i et møte der jeg hadde behov for innsyn, for så å bevilge det når jeg siterer fra forvaltningsloven, er ikke helt det samme som å «måtte bruke litt tid for å imøtekomme din anmodning om innsyn”.

I sitt svar ignorerer lederen dette: [5]

«I forrige møte siterte dere biter av en intern legerapport, samtidig som dere nektet meg å se arket og lese innholdet selv.» (Vedlegg 7)

Lederen tar ikke ansvar for at to av hennes underordnede var overbevist om at jeg ikke hadde rett til å lese en uttalelse fra rådgivende lege i et møte der de formidlet legens konklusjon.

Er lederen i tvil om hvorvidt legerapporten tilhører min saksmappe? Slik jeg ser det, kunne ikke Trygderettens kjennelse av 23.01.80 være klarere: Det er “fast praksis for at brukerne får innsyn i uttalelser fra rådgivende lege”.

Og hvis jeg har misforstått Trygderettens kjennelse av 23.01.80, og det viser seg at jeg ikke hadde rett til å se denne legerapporten … hvorfor viftet da to saksbehandlere med den i et møte med meg?

I mitt nærvær ble et viktig beslutningsgrunnlag hemmeligholdt mellom fire saksbehandlerhender, og jeg kom i en underlegen situasjon som gjorde det svært vanskelig å tale min egen sak. Var dette korrekt håndtering av innsynsretten?

Videre skriver lederen:

«Utsending av dokumenter fra saksmappe er ikke i samsvar med vår rutine. Vi pleier å tilby tid til å lese og eventuelt ta kopier her ved NAV-kontoret. Det var vennlig ment, men utenfor vår praksis, at du fikk rapporten tilsendt i posten.»

Og det reiser flere spørsmål enn det besvarer. 

Hva går innsynsretten ut på?

Hadde jeg rett til å lese legerapporten i møtet der den ble lagt til grunn for at AAP skulle avsluttes?


Hadde jeg egentlig ikke rett til å få tilsendt en kopi av rapporten etter møtet der jeg ble nektet å se den? For å si det på en annen måte:

Har NAV [Kommune] rett til å forlange at jeg reiser 3 mil for å få «tid til å lese» saksdokumenter på kontoret til NAV [Kommune]?  Dette handler også om å bli satt i avmakt: Å lese viktige dokumenter som angår mitt liv på et offentlig kontor, der en saksbehandler puster meg i nakken, er noe helt annet enn å lese dem i fred og ro hjemme hos meg selv.

Har jeg rett til å få tilsendt kopi av hele NAV-mappa mi i posten?
Jeg trodde at dette var en klar rettighet. For noen år siden fikk jeg en mappe fra helsevesenet tilsendt på denne måten, riktignok etter noen purringer og en trussel om å be Pasientombudet om hjelp.

I mitt siste møte med NAV ba jeg om å få kopi av NAV-mappa mi. Det muntlige svaret var: «Vi pleier ikke å gjøre det sånn.» Og lederen skrev det samme i vedlegg 4, bare med litt andre ord.

Jeg vil ikke vite hvordan man pleier å gjøre det, jeg vil vite hva rettighetene mine er. 

Konklusjon:
Jeg begynte med å skrive om retraumatisering, og jeg vil avslutte med lenken til en artikkel om «Verdighetsmodellen i sosialt arbeid»: http://kaaretorgnypettersen.blogspot.no/2012/12/verdighetsmodellen-i-sosialt-arbeid.html

I vedlegg 7 skrev jeg:

“Med kopi til leder [Fornavn Etternavn]. Om hun er interessert, kan jeg komme på en kursdag eller noe sånt og snakke om hvordan institusjonell ydmyking bryter ned og reell samhandling bygger opp – fra synsvinkelen til en kunde som er i ferd med å reparere skader etter systemvold.”

Tilbudet står fremdeles ved lag. Og vedlegg 8, «Ti grunnleggende elementer ved verdighet», er et godt utgangspunkt for et slikt møte.

Vennlig hilsen



Ingrid Vaalund




Vedlegg:
1.      «Melding om vedtak» fra NAV forvaltning, ref 2011/0121453/830/5

2.      «Melding om vedtak» fra NAV [Kommune], ref /441/3

3.      Brev fra meg, datert 13.01.13, med overskriften «Jeg avslutter ‘samhandlingen’ med NAV».

4.      «Svar på serviceklage», datert 31.01.13

5.      Uttalelse fra rådgivende overlege i sak om forlengelse av AAP, datert 30.10.12

6.      Brev fra meg, datert 28.11.2012, der jeg ber om å få tilsendt kopi av legeuttalelsen.

7.      Brev fra meg, med overskrift «Tilbakemelding på uhensiktsmessig atferd», datert 22.01.13

8.      «Ti grunnleggende elementer ved verdighet», ved dr Kaare Torgny Pettersen




[2] Det star mer om samhandling i «Hva er likheten mellom samhandling og samleie?” i vedlegg 6.

[4] Ordet «surrealistisk» dukker ofte opp når jeg tenker på mine NAV-erfaringer, og jeg opplever det som surrealistisk at en NAV-leder ikke vet at «beklager at du opplever» er en anklage, og ikke en unnskyldning.

[5] Samtidig som hun ønsker meg «ei framtid som ikke preges av unødig mange og sterke posttraumatiske stressreaksjoner». I de siste 25 årene er det bare i kontakt med helsevesenet og hjelpeapparatet jeg har fått PTS-reaksjoner, for det er bare der jeg er blitt møtt med den innstillingen som preger klagesvaret hennes: ‘Alt er bra, det er dine reaksjoner som er feil’.