Gjørerapport uke 25 – ned en kilo

Vekt: 102.8

Jeg legger ikke ut dette for å fiske etter ros, men for å dokumentere.

Nå har jeg funnet fram skritt-telleren også.

Jobber fremdeles med museskritt, men jevne museskritt i samme retning er bedre enn
krampaktig tasegsammen > gåpåensmell


Reklamer

Gjørerapport uke 24: vekt fremdeles 103

103,8 i dag. Jeg har en mengde unnskyldninger forklaringer; gidder ikke ta dem fram. 
Men jeg smiler allikevel

Heldigvis husket jeg å finne fram målebåndet for litt siden. Og jeg har skrumpet litt inn.
Nærmere bestemt:
mage:  1 cm
midje:  3 cm
rumpe: 1 cm

Jeg er god og støl etter uvant aktivitet og begynner å finne igjen veggene i huset mitt. Og jeg fant til og med før- og etterbilder:

roterommet før …
og roterommet etter: 

Ha en fin dag!

Gjørerapport uke 22: vekt fremdeles 103

Og jeg sier som Karlson på taket: Pytt pytt, det er en hverdagslig sak.

Aktivitetsnivået har økt betraktelig, og jeg har fjernet ca. fire kubikk med alluviale avleiringer fra stua og rote/gesterommet. Hvis jeg ikke blir overveldet av flauhet skal jeg poste før og etter-bilder når jeg kommer hjem.

Hjem, ja. Jeg er på en ukes skriveferie og kommer bare til å sjekke epost et par ganger om dagen.

Gode ønsker til alle! Vi ses!

– Posted using BlogPress from my iPad

GJØRERAPPORT uke 20: vekt 103,00

Jeg har tenkt fram og tilbake på om jeg skal publisere litt om det som skjer i gjøremodus.
Og har kommet fram til at det skal jeg.

Fordi … jeg har betalt en ufattelig høy pris for den tilliten som helsevesenet og NAV nå, endelig, viser meg.
Vel, egentlig er det ikke tillit, og det var ikke tillit jeg hadde behov for i 1987.
Jeg ba om anledning til å gå mine egne veier og la tiden vise hva som skjedde.
Var det i fjor jeg omsider begynte å få det? Eller i forfjor?
Nokså mange år etter at jeg først ba om det, i hvert fall … og i stedet fikk «lov til å innse at hun kan komme til kort». Av eksperter som bekreftet at jeg trengte sabotasje ved å ikke sjekke hvor jeg var.

Ja, jeg skal rippe opp i det som skjedde for lenge siden, det ekspertene mente å vite om meg og mine behov.
Jeg skal komme tilbake til det, igjen og igjen.
Fordi sinne hjelper mot angst og selvskading (og spiseproblemer er også selvskading).
Og ikke minst på grunn av alle de andre som har vært skadet av liknende ekspertkunnskaper, liknende eksperthjelp.

Rippe og rippe og rippe og rippe:
Ikke rippe opp i mine egne sårskorper.
Sårene er grodd, det er bare litt tynn hud der skorpene  var.
Rippe opp i glemselens slør, i det dysfunksjonelle spørsmålet «når skal du bli ferdig med det?»
Rippe opp i «gjort er gjort og spist er spist».

***

I 1987 veide jeg 88 kilo.
Fikk jeg de ekstra 15 kiloene av helsevesenet? (29 kilo, forresten, jeg har gått ned 14 siden … 2008)
Det er irrelevant, det viktige er at jeg må ned i vekt på grunn av helsa.
Jeg veier 103 kilo og er 163 cm høy og har høyt kolestreol og høyt blodtrykk. Slik er det.

Jeg veide 104 kilo for en uke siden, så jeg har gått ned en kilo.
jippi?
Orker ikke jippi  nå, jeg er for sint på de lovlige og helt unødvendige problemene som helsevesener ga meg i visshet om at de gjorde det de mente var riktig og hadde de beste hensikter.

Det er noe underlig ulogisk her:
Hvor mange av de yrkesgruppene som er synlig opptatt av sine egne gode hensikter og gullrene motiver  er det som stopper opp for å sjekke om individer har gode hensikter og fine motiver?

***

Om å flytte inn i huset og helsa avsluttet jeg med dette:

Denne gangen vil jeg gjøre noe nytt.
Følge kroppen inn i Gjøremodus.
Ikke legge planer eller mål.
Stole på kroppen.
Se hvilken vei kroppen tar
innover i huset og helsa.
Jeg gleder meg til å se hvor vi kommer.

 Det var litt skryt. Eller noe. For det er ikke fullt så tilfeldig som det kan virke her.

Jeg har gode rutiner liggende klar til bruk når jeg kommer i gjøremodus.

Det skal jeg skrive mer om neste uke.