Linda Falch: Trygghet og kontroll …

fullsizeoutput_1e76

Dette er  ikke en bokanmeldelse, jeg har bare samlet «tankeknagger» som en gave til fastlegen og andre fagfolk som får boka av meg, og som ikke har tid og overskudd til å lese en hel masteroppgave. Samlingen er også til mennesker som føler ubehag i terapi og lurer på om det er sånn det skal være – hvis de  finner noe nyttig, kan de lese videre i boka.

En e-versjon av masteroppgaven finnes her:
https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2391435

Forresten: skepsis-antennene mine begynte å vibrere da jeg leste om «Inner life terapi», men det viser seg at synspunktene som forfatteren legger fram handler mer om en innstilling til mennesker med traumer enn  til et livvsyn eller en terapimetode, og holdningen hennes er svært jordnær.

Det aller viktigste, som jeg skulle ønske Linda Falch hadde skrevet enda mer om, er hvor viktig det er at terapeuten har kontakt med seg selv.

Mogens Albæk, fagsjef ved RVTS Sør, sier kompromissløst at det er ingen menneskerett å arbeide med krenkede og traumatiserte mennesker. 
http://sor.rvts.no/no/refleksjon/spalteplassen/mogens_med_mening/mogens_arkiv/Ingen+Menneskerett.9UFRzK03.ips#.WEXFEHeZP6Y

I drøftingen av «toleransevinduet» på siden 53-54, tenker jeg at det handler mer om tåleevnen til terapeuten om om terapeutiske teorier.

TRYGGHET OG KONTROLL er to viktige knagger

Hjelperen har ansvar for tryggheten.  Dette bryter med en del konvensjonell terapi – jeg fikk nylig videresendt en epost der en psykiater skrev til en som trenger hjelp at: «Jeg vet at jeg kan hjelpe deg, men først må du stole på meg.» Det er ikke uvanlig, og noen har kanskje fått hjelp fra en som har denne innstillingen, men utgangspunktet er ikke tillitvekkende.

Tillit er ikke en gave man kan kreve fra noen, og det er ikke noe som skal læres. Tillit er noe hjelpere må vise at de fortjener.

Hjelperes redsel for at pasienten skal ta kontrollen forekommer også i konvensjonell terapi. Og jeg forstår ikke dette: Når psykiske problemer har oppstått fordi andre har hatt altfor mye kontroll over meg i oppveksten, hvordan kan det da hjelpe at en terapeut har kontroll over meg når jeg er voksen? Jeg har spurt om dette i terapisituasjoner og aldri fått logiske svar.

Nå kommer flere knagger med sidehenvisninger:

Traumebelastninger, overlevelse og hjernens utvikling

22:  

Kortversjon: Et bedre spørsmål enn»Hva er det som feiler deg?», er «hva har skjedd i livet dit?» Jeg liker også «Hvordan er dagene dine?»

24: Helnings- og terapiprosessen

Kortversjon: Kvikkfiks virker ikke.

«Forandringens paradoks» – individet kan ikke endre seg når det prøver å bli noe det ikke er, men først når det blir hva det allerede er.

«Det innebærer først å bli seg selv, å være sitt vesen og sine verdier bevisst slik at en kan føle ansvar for dem.»

«…mennesker forandrer seg mest dyptgående når de ikke behøver det på grunn av ytre tvang eller andres ekspertmål, men når de gjør det av egen fri vilje i en trygg relasjon.»

26:
På denne siden  er det en diskusjon om stabilisering i forhold til subjekt-objekt syn og subjekt-subjekt-syn. Jeg har uthevet det jeg mener er viktigst, både her og i de andre sitatene.

Det at klienten trenger å bli stabilisert for å forhindre at sterke følelser slippes til for tidlig er et utbredt prinsipp. Schibbye (2001) peker på at denne formen for forståelse innebærer et subjekt-objekt-syn på behandling; terapeuten regulerer og styrer terapiprosessen utenfra og klienten er «objektet» som skal endres. En alternativ holdning vil være et subjekt-subjekt-forhold med terapien som en indre styrt prosess, der likeverd og selvaktelse inngår i en verdsetting av klienten. Her vil terapeuten bekrefte («gi autoritet til», ibid.) klientens opplevelser og innspill og tåle de forsvarsreaksjonene og den sårbarheten som ligger bak beskyttelsen. Det gir klienten rom til å bearbeide sine erfaringer i sitt eget naturlige tempo, uten behov for en ytre styring fra terapeutens side. I et slikt anerkjennende samspill kan det vokse fram et nytt mot til å undersøke ikke-erkjente emosjoner og sansninger.

26 + 27:

Vesentlig om behovet for å skille mellom opprinnelige følelser og overlevelsesreaksjoner:

«Traumeutsatte har ofte med seg erfaringer med å bli straffet og avvist av sine nære omsorgspersoner når de som barn ga uttrykk for sine «sanne» følelser og behov. De har derfor lært å beskytte seg gjennom å undertrykke den mest vitale delen av seg selv. Slik beskyttelse innebærer at barnets opprinnelige følelser (primære emosjoner) erstattes med overlevelsesreaksjoner (sekundære emosjoner) (Greenberg & Paivio, 1997). Barnets egentlige behov for intimitet, trygghet, grenser, mestring og kontroll holdes dermed skjult for omverdenen. Dette er behov som er ment å sikre overlevelse gjennom trygg tilknytning til nære omsorgspersoner (Bowlby, 1974). Uten hensiktsmessig hjelp vil gjerne slike overlevelsesstrategier følge med individet resten av livet (Blindheim, 2012).

Behov for en bevisstgjøring og gjenopplevelse av traumeerfaringen: 

I sentrale deler av traumebehandlingsfeltet har en kommet fram til at det underliggende traumatiske grunnlaget for problemene må bearbeides for at det skal kunne inntre en varig endring i klientens tilstand. Helning av traumer vil derfor innbefatte en bevisstgjøring og gjenopplevelse av traumeerfaringen; først da vil det være mulig å gjøre noe med sporene som traumet har satt i kropp og sinn (van der Kolk, 2014). Jeg har påpekt at traumesymptomer opprinnelig har en viktig funksjon som beskyttelsesmekanisme for å overkomme en traumatisk erfaring (Ruppert, 2008). Følgelig er det beskyttelse mot emosjonell smerte, og ikke smerten i seg selv, som ofte fører til problemer siden i livet.

I de neste sidene ser forfatteren nærmere på forskjellige terapimetoder, i lys av hovedtemaet trygghet og kontroll. Så kommer vil til …

37:

PRESENTASJON OG DRØFTING AV EMPIRI

screenshot-2016-12-04-20-23-29

Åtte mennesker ble intervjuet til denne masteroppgaven. bakgrunnen for å søke hjelp var angst, depresjon, relasjonelle utfordringer og utmattelse.

Endring i kontakten med egne følelser viste seg å være et gjennomgripende tema for de tre kategoriene som analysen førte fram til: Bli sett og tålt, få tilgang til avstengt smerte, nærhet til egne følelser.

39

Kategori 1: Å bli sett og tålt

40

”En grunnfølelse av selvverdsettelse”

En av de informantene foralte at …

» … terapeutens oppmerksomhet var rettet mot henne; at det var hun som person som stod i sentrum, ikke terapeutens tanker og ideer om hva som var rett behandling for henne. Når det skjedde ble hun klar over sin egen personlige styrke og begynte å betrakte seg selv på en ny måte. «Det gjør noe med deg …» viser til at denne opplevelsen grep inn på et dypere plan i Siris personlighet. For Siri ble terapeuten den nære andre som bidro til at hun fikk dekket sitt grunnleggende behov for å inngå i en relasjon hvor hun følte seg anerkjent og verdsatt. Det gjorde at hun kom i kontakt med det Honneth (2008) benevner som en grunnfølelse av selvverdsettelse, noe som er en forutsetning for å oppleve seg som verdifull for andre.

Dette fører til noe som har vært sentralt for meg i over 30 år, om behov for støtte til å finne plass i eget liv, slik at vi kan finne kontakt med «selvet» – vår medfødte klokskap.

Terapeutens ikke-styrende holdning bidro til at Anna innså at hun selv satt inne med svarene på det hun søkte hjelp for, en ressurs hun ikke hadde vært klar over at hun hadde. Denne indre visdommen ble beskrevet av henne som en slags kjerne i henne selv – en kunnskap som hun hadde kontinuerlig tilgang på i sin egen kropp. Det var en sterk opplevelse for henne å oppdage denne ressursen hos seg selv, og å innse at hun har mulighet til å styre seg selv innenfra. Opplevelsen av å være aktivt handlende og ha hovedrollen i terapirelasjonen synes å være et viktig budskap her. Når terapeuten ikke opphøyde seg selv til ekspert og presenterte løsningen for henne, ga dette rom for Anna til å oppleve seg som ekspert på eget liv.

42:

Her er det noe jeg ikke har sett andre steder – dette med å få «… spasmer eller kramper fordi den holdt på å slippe noe …” Jeg har opplevd det – og ikke tort å si det til fastlegen.

«Når kroppen fikk spasmer eller kramper fordi den holdt på å slippe noe, så ble folk veldig redd. Da fikk jeg sprøyte eller andre ting. De har ikke skjønt at dissosiasjon ikke er farlig, at det er helt nødvendig når kroppen blir så redd.»

Betydningen av en gjensidig anerkjennende relasjon.
Dette blir drøftet grundig på de neste sidene; jeg legger inn noen sitater:

Det første møtet i en ny relasjon er ofte avgjørende for et godt terapiforløp, særlig dersom en har store hjelpebehov som skal ivaretas (Gulliksen, 2014). Grunnen er at det i slike øyeblikk er viktig for klienten å finne ut hva en kan forvente av terapien. Felles for de syv intervjuutsnittene i kategorien å bli sett og tålt er at de tar utgangspunkt i selve terapirelasjonen som endringsskapende faktor.

43

… opplevelse av fysisk og emosjonell nærhet, opplevelse av en gjensidig anerkjennende relasjon, og å føle seg som midtpunkt i terapien.

Å bli forstått og akseptert på denne måten minsker frykten for avvisning eller invadering

Å erfare at terapeuten tålte alt som skjedde med dem gjorde at informantene følte at de kunne slappe av og uttrykke seg friere.

Egenverdi i form av gjenvunnet kontakt med «selvet» inngår i Schibbyes (1996) begrep selvaktelse, hvor selvets bevarelse knyttes direkte til fysisk overlevelse, og dermed har betydning gjennom hele livsløpet. Konsekvensen av å føle seg mer «hel» gjør det mulig å finne tilbake til sin egen «stemme»

44:

Det tredje temaet deltakerne fortalte om innebar å føle seg som midtpunkt i terapien, noe som ligger tett opp til det Bandura (2006) betegner som «human agency», som innebærer å være «agent i eget liv». Det dreier seg om oppfatningen av å eie sine egne erfaringer og være i stand til å ta ansvar for eget liv. Blant annet blir dette sett på som en viktig forutsetning for mestringstro (self-efficacy), som handler om hvordan menneskets tro på egne krefter inngår som en viktig del av selvets utvikling

45

Kategori 2: Tilgang til avstengt smerte

Denne kategorien består av to delkategorier som beskrives i det videre. Disse er tilgang til avstengt smerte gjennom kroppslig berøring og tilgang til avstengt smerte gjennom visualisering.

49

Trude fortalte at hun etter hvert måtte akseptere «den lille jenta som hadde låst seg fast i en del av kroppen». Denne metaforen er vanlig å bruke innenfor flere psykoterapeutiske retninger (Slettemark, 2004, Smucker, 2005), og gir mening for Trude. Utsagnet kan tolkes som at hun nå tillot de vonde følelsene som barnet hun engang var ikke hadde mulighet for å bearbeide. Ved å gå tilbake til minnene om det som skjedde og gjenskape bevisstheten til den lille jenta, opplevde hun ikke smerten like truende som den gang. Etter hvert greide hun å ta innover seg den fortrengte kroppslige/emosjonelle smerten. Når det skjedde opplevde hun et vendepunkt i terapien.

Visualisering og indre dialoger:

Bruk av eksponering i form av visualiseringsøvelser er en terapeutisk metode i ILT. Formålet med øvelsene er at klienten skaper indre bilder av dialoger med personer som han eller hun har et uavklart forhold til. Slike indre dialoger kan også foregå med personer som er døde, og som klienten ikke fikk tatt et viktig oppgjør med mens han eller hun levde. De forestilte dialogene gjør det mulig for klienten å bearbeide følelser som har vært holdt tilbake.

50

Viktig at terapeuten forklarer underveis hva som skjer:

Beate ble utfordret til å forestille seg den som krenket henne sin opplevelse av samme situasjon. Dialogen gikk således mellom henne og faren ved at hun vekslet mellom å uttrykke seg fra hans ståsted og fra egen opplevelse av den visualiserte dialogen. Selv om en del av henne motarbeidet det som føltes truende i denne øvelsen, hadde hun tillit til terapeuten og lot seg lede lengre inn i den emosjonelle smerten. I denne prosessen hadde det stor betydning for Beate at terapeuten underveis ga forklaringer på hva som skjedde. Som et resultat av bearbeidingen fikk hun økt bevissthet om egenskaper og kvaliteter ved seg selv som hun tidligere hadde fortrengt som følge av det vonde som skjedde.

51

Fire sentrale temaer:

  • Forbudte følelser som aktiveres av kroppslig berøring
  • Når den nødvendige kontrollen blir unødvendig
  • Den gamle og nye opplevelsen av å overgi seg
  • Gjennom redsel, ubehag og sinne

53

Den gamle og den nye følelsen av å overgi seg:

Å tillate klienten å gå utover egen tåleevne og slippe avstengte følelser til med stor kraft, reiser flere spørsmål knyttet til både etikk og behandlingseffekt. Flere forfattere mener at individet i en slik overveldet tilstand ikke vil være i stand til å erfare det som skjer og integrere ny kunnskap (Anstorp m.fl., 2006, Blindheim, 2012, Salvesen & Vestlund, 2015, Siegel, 1999, van der Hart m.fl., 2006). Informantene beskrev hvordan forsvaret deres ble «overrumplet» gjennom kroppslig berøring, og hvordan de opplevde å miste oversikt og styring i situasjonen. Innenfor en rekke terapiretninger mener en at de terapeutiske intervensjonene må legges opp slik at en unngår situasjoner hvor klienten befinner seg utenfor sitt toleransevindu i en tilstand av hyper- eller hypoaktivering (se bl.a. Ogden m.fl., 2006).

Deltakerne i denne studien har tidligere opplevd å bli fratatt styring og innflytelse i eget liv. De har blitt overgitt til nære voksne hvis behov var sterkere og viktigere enn deres egne. Til tross for dette ga de uttrykk for at det å komme gjennom kritiske faser i terapien, hvor de opplevde å miste kontrollen, var en nyttig erfaring for dem.

54

På dette punktet kan ILT sies å komme med en innvendig til det etablerte synet på håndtering av klientens fysiske og psykiske forsvar: Å avbryte overlevelsesreaksjoner og intervenere for å holde klienten trygg vil kunne forstyrre klientens indre kroppslige prosesser som har til hensikt å føre klienten gjennom de reaksjonene som ble stoppet under selve traumet. Innen terapiretninger som Somatic Experiencing og Sensorimotorisk psykoterapi er en også opptatt av at klienten får fullført overlevelsesresponsen, samtidig som dette innebærer en viss styring fra terapeutens side for å forhindre kroppslig overveldelse. I ILT lar terapeuten forsvarsreaksjonene «gå sin gang», selv om det skjer på et tidlig stadium av terapien. Tanken bak er at forsvaret dermed vil miste sin opprinnelige funksjon, som var å verne individet mot tidligere fare.

55

Det siste temaet; gjennom redsel, ubehag og sinne illustreres gjennom Siris sterke og levende oppgjør med personen som hadde forgrepet seg på henne. Det å kunne oppleve uforbeholden anerkjennelse og støtte i forbindelse med det viktige symbolske opprøret mot egne foreldre omtales av Miller (2009). Med slik støtte opplever klienten at ens egen genuine indignasjon over det en har måttet tåle av urett i barndommen blir tatt imot av terapeuten, uten forventing om forsoning eller aksept av det som skjedde. Den tryggheten og støtten som informantene opplevde i de beskrevne terapisituasjonene førte til at de kunne lette på det emosjonelle trykket knyttet til tidligere hendelser. Dette samsvarer med teorien til van der Hart og kolleger (2006) om at de de avspaltede dissosierte delene av historien dermed kan integreres i egen personlighet (selv).

Kategori 3: Nærhet til egne følelser

Informantene beskrev en positiv endring og vekst i tiden etter behandlingen. Endringene handlet om at de hadde fått bedre kontakt med og forståelse av egne følelser. For det ene handlet det om å kunne gi uttrykk for «uakseptable» følelsesreaksjoner som sinne og aggresjon. For det andre gjaldt det at de mer såre følelsene, som tristhet, skamfølelse eller håpløshet som reaksjonene dekker over, ble erkjent og gitt et uttrykk. For det tredje handlet det om å få tilgang til gode følelser, som ro, glede og velbehag.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s