Fagfolks valgte uvitenhet er et folkehelseproblem

Ordvalget i overskriften er mitt. Og Henrik Vogt stiller et viktig spørsmål:

Det er et folkehelseproblem når sentrale premissleverandører for barneomsorg overser ny biologikunnskap.

Av:  CHARLOTTE LUNDE og HENRIK VOGT

http://henrikvogt.com/2012/10/09/barndom-virker/

Jeg sitter igjen med et spørsmål:

Hvordan kan eksperter som «avskriver viktigheten av barndom og foreldre for barns utvikling» hjelpe barn som har psykiske problemer?

Reklamer

2 kommentarer om “Fagfolks valgte uvitenhet er et folkehelseproblem

  1. Ingrid, det kan hende denne kommentaren er helt på sida. Du får bare slette den. Men jeg leste noe i Aftenposten i dag som opprørte meg. Det handler om ECT og jeg siterer fra et godt stykke ned i artikkelen :»På kontoret sitt i annen etasje gir overlege Gaute H. Nilsen Christina rett i at elektrosjokk ikke er en behandling for seksuelle overgrep.Overlege Gaute H. Nilsen ved Sykehuset Levanger.- Jeg håper hun forstår at hun fikk ECT på grunn av en alvorlig depresjon som sto i veien for å jobbe med traumene hennes, sier han.- Men hvorfor fikk hun ikke snakke om traumene sine etter elektrosjokkene heller?- Det er vanskelig for meg å uttale meg om hva som var temaet i de polikliniske samtalene, siden jeg ikke var hennes behandler. Men vår erfaring var at stressnivået hennes økte når vi snakket om fortiden. Vår behandling er basert på kognitiv adferdsterapi, og har fokus på mestring og fremtiden. Det gamle skal ikke feies under teppet, men det viktige er å se hvordan det påvirker en i dag. Forskning viser at de metodene vi bruker, har effekt. Andre metoder kan også virke, uten at det finnes forskning på det i dag. Men her er vi ved kjernen i de ulike skolene innen psykologien.- Hvorfor kunne hun ikke bare få en klem?- Fysisk kontakt bruker vi ikke. Vi er rimelig tydelige på at vi trenger en profesjonell avstand mellom lege og pasient. De skal vite at vi ikke er her som venner, men som behandlere. Jeg pleier å sammenligne det med at vi er idretts­trenere. Pasienten må gjøre den tunge jobben, men vi skal veilede dem. Hvis vi «synes synd på noen» hver gang de blir slitne eller får vondt i musklene, blir det mindre effektiv trening.»Her er lenken til hele artikkelen: http://www.aftenposten.no/amagasinet/Her-far-29-aringen-sitt-68-elektrosjokk-7372162.htmlJeg venter på at noen skal ta opp den hansken og utfordre denne legen på menneskesynet hans.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s