Ta ansvar for bygdedyret

Jeg la inn en lenke med overskriften «Død over bygdedyret» for noen timer siden, og innser at det ble feil.

Er det mulig å drepe et bygdedyr?

Skal vi gå etter det med fakler, høygafler og trestaker, som i en Dracula-film?

Ligge på post og skyte når det går forbi?

Jeg tror ikke det.

Bygdedyret er i oss alle, og det kan bare bli svekket når vi blir oppmerksomme på det. Når vi – og denne gangen mener jeg virkelig ALLE – ser hva vi gjør, eier det og tar stilling til det.

Når vi positivpusher, for eksempel. Følger vi ikke da et av bygdedyrets krav?

  • Innrøm aldri, og snakk ikke om, noe som er vondt eller vanskelig.

Jeg bor i en liten bygd, jeg stortrives her, og jeg kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted. 


På 80-tallet sto jeg fram som incestutsatt, og da ble jeg bare møtt med positive tilbakemeldinger, støtte og velvilje her i bygda. I denne vesle fjellbygda.

Det var bare i helsevesenet at jeg fikk problemer. Der ble jeg plassert i en trang bås av fordommer og vrangforestillinger lovlige og psykoterapeutisk korrekte fagkunnskaper.

Er det på tide å snakke om bygdedyr i helsevesenet og hjelpeapparatet?

Kanskje i forbindelse med barn som ikke blir trodd? I dag? I 20013?

Se her: 





Artikkelen er skremmende lesning, og barneombud Anne Lindboe sier noe svært viktig om sakkyndige:

– De er ofte opptatt av om barnet lyver eller ikke, men det er feil fokus, mener Lindboe.

– Det barnet sier, kan virke fantasifullt, men man må bruke tid til å komme til bunns i hva han eller hun egentlig snakker om. Det hjelper ikke med kunnskap om vold og overgrep hvis man ikke har tid til å lytte til barna.

I dag kan en dommer utnevne hvem han vil som sakkyndig. Men det finnes en liste fra Barne- og likestillingsdepartementet med 235 sakkyndige psykologer som er kurset for å jobbe med slike saker.

– Hvis den sakkyndige viser dårlig vurderingsevne, bør vedkommende kunne strykes fra den listen, mener barneombudet.

Jeg avslutter med essayet til Ingar Sletten Kolloen: «Død over bygdedyret»


http://www.aftenposten.no/fakta/Dod-over-bygdedyret-6534844.html#.UkGSWOXy-YN

Og siterer: 

Hvilket bygdesamfunn tør i samlet flokk å reise seg, se hverandre inn i øynene og erklære at det finnes et bygdedyr i hver eneste en av dem, og at fredningstiden nå definitivt er over? Det ville være et meningsfylt og perspektivrikt løfte å avgi ved inngangen til et nytt årtusen.


Spørsmålet gjelder ikke bare for bygdesamfunn, og jeg bringer det videre:

Hvem tør å reise seg, se andre i flokken inn i øynene og erklære at det fins et bygdedyr i oss alle, og at fredningstiden er over? 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s