Reprise: Jeg vil ikke slåss for å være jevnbyrdig

27 mars 2012

Linnea Regnlund la ut en artikkel i dag …
http://ett-annat-perspektiv.blogspot.se/2012/03/saker-som-kan-handa-om-man-bestammer.html

Og WSO-bloggen la ut dette:
http://wsoforening.blogspot.com/2012/03/ekspansiv-og-statisk-makt.html

Makt kan forstås som et statisk begrep og som et ekspansivt begrep. Ved statisk makt får den ene part mindre når den andre får mer. Ekspansiv makt handler derimot om at koordinering og økt gjensidighet mellom aktører fører til at alle får mer makt, og at summen av makt kan vokse. Når makt forstås som et ekspansivt begrep, unngås maktkampen – en kamp som brukerne mest sannsynlig vil tape, mener Sande.


Og jeg fikk assosiasjoner til et intervju med 
Mette Bjørnstad Sollid og Wickie Theres Gundersen, der de blant annet sier:  


«Det skal ikke være slik at brukerne må slåss for å være jevnbyrdige.»


«Det skal ikke være slik» er et av tafatthetens hovedbannere.

 «Noen må gjøre noe» er et annet. 



Selvstyrte alternativer er: 

«HVORDAN er det?»

«HVA kan jeg gjøre med det?»

«VIL jeg gjøre noe med det?»


Fra min plass i førersetet i mitt eget liv, med et fast grep om rattet, har jeg tatt et klart standpunkt:

Jeg vil ikke slåss for å være jevnbyrdig i kontakt med helsevsenet.
Jeg vil heller ikke slåss for ansvar, verdighet, integritet, borgerrettigheter og selvstyring.

Jeg vil ikke slåss for disse verdiene fordi …
          I det øyeblikk jeg begynner å slåss for dem, mister jeg dem.
          Da mister jeg grepet på rattet.
          Da overlater jeg til andre å donere verdiene til meg.
          Og hva er donert ansvar, likeverd, verdighet osv verd?

          Ikke noe.

          Hva er det som blir skapt av donert ansvar, likeverd, verdighet osv?
          Underkastelse og utrygghet.

          Det som er donert kan bli tatt tilbake.
         

HVA VIL JEG SLÅSS FOR?
Jeg vil slåss for å merke når det ikke er plass til jevnbyrdighet, ansvar, verdighet, integritet, borgerrettigheter og selvstyring i helsevesenet og hjelpeapparatet.

Jeg vil slåss for å komme gjennom post-traumatiske stressreaksjoner etter gjentatte (velmente og ubevisste, må vite) straffereaksjoner fra helsevesenet – slik at jeg kan formidle det jeg merker i det offentlige rom. Siden mediene er sterkt preget av manglende interesse for dette, satser jeg på bloggesfæren i første omgang.

Jeg vil delta i et løst, uformelt bloggnettverk av andre som gjør det samme.

Jeg vil invitere andre bloggere til å legge inn lenker til relevante innlegg fra sine blogger i kommentarfeltene, slik at vi får belyst de samme problemene fra forskjellige synsvinkler.

Jeg vil (om og om igjen) invitere fagfolk til å se på dette materiellet med åpne øyne.

Og jeg vil invitere forskere til å forske i dette materiellet:

     – Se på likhetene i kundeopplevelsene.
     – Se på behovene som kundene gir uttrykk for.
     – Spørre: Er det plass til disse behovene i  hjelpen som blir tilbudt i Norge i dag?

HURRA for Sunniva Ørstavik, som sier: «Altfor mye av diskusjonene om brukermedvirkning har handlet om endringer og forventninger til pasientenes nye brukerrolle og altfor lite om hva slags endringer som må skje hos fagfolk.»

Og HURRA for Birgit Valla, med takk til Sigrun for lenken:
http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=109720&a=2
(Og et ønske til Valla: kan du være så snill å bruke ordet «selvstyring»?)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s