Pål Gulbrandsen : Leger overser overgrep

Takk til  @Sigrun_, som tvitret denne lenken i dag: 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Leger-overser-overgrep-6415062.html

Og takk til Pål Gulbrandsen, som skrev kronikken. Den ble skrevet i 2006 og er like aktuell i dag, anbefales på det sterkeste og passer godt sammen med Ingeborg Sennesets «Vil vi være en del av sviket?» http://ingridvaa.blogspot.no/2013/02/er-du-en-del-av-sviket.html



Pål Gulbrandsen skriver bl. a: 

I legearbeidet har jeg gang på gang, alltid etter lengre tids tillitsoppbygging, fått høre om vonde barndomsopplevelser fra mine pasienter. Eksempelvis en ung kvinne med spisevansker og et tresifret antall seksualpartnere. Hun vokste opp i en utad normal familie, og forgudet fortsatt skamfullt sin kjærlige far som hun hadde onanert så lenge hun kunne huske. Eller den deprimerte kvinnen som fortalte at hun ikke klarte å si fra til sin velstående mann at han ikke skulle slå barna. Hennes erfaring var at storebror påtvang henne oralsex i årevis, men at foreldrene ikke trodde henne. Eller mannen som hadde mistet jobben og var blitt sykmeldt mange ganger pga. konflikter. Onkels og bestefars overgrep i tidlig skolealder kom først frem etter lange samtaler uten at sykmelding ble gitt.

Sånt gjør godt å lese for en som i 1989 ble psykiatrisk korrekt og lovlig borderlinet på grunn av uenighet i at hun hadde «hatt et seksuelt forhold til en prest i oppveksten». Å kalle det overgrep var å snu ryggen til «realitetene»

Og i et samfunn der mennesker som blir anklaget for overgrep enten er monstre eller ofre for karakterdrap, gjør det godt å lese dette: 

Det er en krevende oppgave både for sakkyndig, rettsinstans og befolkning å bevare evnen til empati for overgripere. Det tror jeg er et viktig mål, fordi selv om jus og straff er nødvendig, vil det aldri bli velegnede virkemidler for å redusere omfanget av overgrep i samfunnet.Først når vi alle kan se overgripere i øynene, og vise dem at det ikke er farlig å se andre i øynene, kan de vokse seg så trygge i egen sjel at de kan søke seg mot likeverdige relasjoner til andre – og la barn være i fred.Det må kunne skje både i fengsel – og i frihet med støtte fra et bedre utdannet behandlingsapparat.

Det er 25 år siden begrepet «gjentakelsestvang» ble lansert i «Du skal ikke merke» av Alice Miller
http://bokelskere.no/bok/du-skal-ikke-merke-variasjoner-over-paradistemaet/126356/

På den tiden var jeg aktiv i Støttesenter mot incest i Oslo, der vi trodde at våre historier, våre kunnskaper og erfaringer, kunne bidra til at senvirkninger etter overgrep ble identifisert og behandlet. Og til at storsamfunnet begynte å merke overgrep. 

Fra min synsvinkel er både storsamfunnet og fagmiljøene blitt mer fordømmende, mer steilt uvitende, på disse 25 årene. 

En ung psykiater skrev nylig på Twitter at «Selvskading og selvmord er uønsket atferd». Psykiateren som borderlinet meg i 1989 hadde nok vært helt enig. 

Vi trenger mange som Pål Gulbrandsen, som har guts til å se årsakene til slike symptomer. 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s