Dressur 2: JEG er ikke ALLE

I det siste er jeg blitt tvunget til å tenke gjennom hvorfor jeg blogger.  Jeg limer inn redigerte utdrag fra gamle svar her:

Et av de mest positive øyeblikkene i livet mitt var i 1988, da jeg snakket med en liten gutt på rommet hans og en annen liten gutt kom inn. Jeg ble presentert med disse ordene: «Dette er Ingrid. Hun har også vært utsatt.»

Minnet lyser fremdeles i sinnet mitt, med et ekstradryss av Tingeling-glitter: Tiden sto stille, og vi nøt følelsen av gjenkjennelse, av tilhørighet, av å se hverandre og bli sett.

Denne bloggen er opprettet for disse guttene, og for alle andre som trenger å se og bli sett.

De to guttene sa : «Vi må fortelle folk at slike ting er sant!» Og dette er min måte å gjøre det på, samtidig som jeg vil dele det jeg ser fra min synsvinkel … og vise noen av mekanismene i samfunnet som hindrer oss i å se «at slike ting er sant». 

Jeg har et inderlig ønske om en framtid der overgrep mot barn blir sett og stoppet, og der både barn og voksne som bærer usynlige sår og byrder kan være «hele elefanten» i kontakt med samfunnet, helsevesenet og hjelpeapparatet, og erfare …

– at vi har rett til å vise både svakheter og resurser, problemer og lyspunkter

– at «realistisk» er det nye «positiv» og …

– at JEG er ikke ALLE 

Bonivard la inn en betimelig lenke i kommentarfeltet som jeg embedder her: 

JEG er ikke ALLE
JEG er ikke VI
Dette må jeg minne meg selv på hver eneste dag.
Og videre …
VI er ikke MEG
VI er ikke ALLE
NOEN er ikke ALLE
Ikke engang MANGE er ALLE
Og ikke DE FLESTE
De er heller ikke ALLE
Har du funnet en livsoppskrift som passer for deg?
Som passer for deg og andre du kjenner?
Som passer for noen?
Som passer for mange?
Som passe for de fleste?
Som passer for nesten alle?
Da har du et valg:
Du kan oppføre deg som om din livsoppskrift passer for alle.
Eller du kan,
gjerne mens du forteller om din livsoppskrift,
vite at menneskesinnet er ukjennelig.   
Du kan vite at alle er forskjellige.
Og det gjelder faktisk for ALLE.
Alle har ulik egenart, ulike styrker og svakheter, ulike behov.
Noen har usynlig bagasje, usynlige sår.
Og en livsoppskrift som passer for deg …
for noen …
for mange …
for de fleste …
for nesten alle …
Den passer ikke for alle.

Vet du det?

Viser du at du vet det?

  

Reklamer

11 kommentarer om “Dressur 2: JEG er ikke ALLE

  1. Så utrolig sant, det som passer for meg passer ikke for deg og motsatt.Det som kanskje kan være ved å fortelle hva som kanskje fungerer for meg er at andre kanskje ser at det finnes veier ut, og at noe kanskje kan være verdt å prøve noe lignende,eller finner ut at det passer overhodet ikke

    Liker

  2. Ja, det du skriver er viktig. Kanskje det er en tanke å begynne med å understreke at «dette virker for meg» når vi forteller om noe som virker?Og kanskje «dette hører ikke meg til» er en bedre reaksjon enn «dette er feil/negativt/dumt»?

    Liker

  3. Jeg er heller ikke alle.Trives på din blogg, for her finner jeg gjenkjennelse, og da blir jeg ikke så alene, om å kjenne på det jeg kjenner på, litt løselig sagt:)

    Liker

  4. Sier JA!Og assosierer, som den akademiker jeg er, til god akademisk skriveskikk. Å holde orden på hvem som sier hva og hvem som tolker hva og hvem, mener jeg. Og gjøre tydelig når du snakker for deg selv -Takk Ingrid.

    Liker

Legg igjen en kommentar til Ingrid Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s