Om å være gruvekanari

Ordet «gruvekanari» er direkteoversatt fra «Miner’s canary», og det er snakk om fugler som ble brukt av gruvearbeidere som et varslingssystem: Giftige gasser som karbonmonoksid, metan og karbondioksid, som alle var luktfri og fargeløse, drepte fuglene før de påvirket menneskene.

Jeg har lenge visst at jeg var en menneskelig gruvekanari: Jeg reagerer på usunne stemninger og dobbeltsignaler i en situasjon lenge før de fleste andre, og mange av de store konfliktene i livet mitt skyldes at jeg har trodd at andre også ville merke det hvis jeg varslet.

Det skal jeg skrive mer om senere.

Mange av de psykiske symptomene i livet mitt kan spores tilbake til omgivelsesreaksjoner som også jeg har hatt sperre mot å innse. Det skal jeg også skrive mer om senere.

Nå vil jeg skrive at jeg begynner å innse at mitt behov for bakkekontakt kan være større enn behovet for kjærlighet, tilhørighet, medmenneskelig varme.

Og det behovet blir dekket når livskartet mitt stemmer med omgivelsene. Jeg har skrevet mer om det her: http://ingridvaa.blogspot.no/2012/12/oppdatering-i-desember-kroppsbasert.html, og innser at jeg må gå videre i den retningen. Jeg har ikke lyst. Fordi neste skritt er identifisering av en ny drage, og den heter «skyld og skam» og ble skapt av reaksjonene til mennesker jeg er glad i, mennesker som er glad i meg, mennesker som står meg nær.

Jeg har ikke ordene nå, men kjenner meg svært godt igjen i Kristin Oudmayers kjærlige og varme beskrivelse av sin bror:

Aldri bra nok. For alltid ensom?

Her fant jeg faktisk en lenke om gruvekanarier med referanse til en fagbok:
Thrush, Paul W. A Dictionary of Mining, Mineral, and Related Terms, p. 168; U.S. Bureau of Mines. Bulletin No. 42,1913,p. 66.
Og her er en lenke fra en Wikiartikkel om kanarifugler:

Reklamer

9 kommentarer om “Om å være gruvekanari

  1. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver her:»Jeg har lenge visst at jeg var en gruvekanari: Jeg reagerer på usunne stemninger og doble signaler i en situasjon lenge før de fleste andre, og mange av de store konfliktene i livet mitt skyldes at jeg har trodd at dette også ville bli merkbart for andre hvis jeg varslet.»Og det har skapt MYE trøbbel i mitt liv. Disse sansene, som ser bakom så mye. Jeg har lenge tenkt å skrive om dette, men føler det er uferdig. Disse sansene, som avslører deler av det ingen vil snakke om. Jeg har trampet i baret mange ganger, satt ord på ting, som andre ikke vil se, eller de mener jeg tuller. Svært ubehagelig. Likevel, de er der, og all verdens positiv tankegang tar de ikke bort. Jeg skulle gjerne vært disse sterke sansene foruten, som opptrer til tider, som en eneste stor parabolantenne, det er vanskelig å skjerme seg for på annet vis, enn å ta pauser fra endel aktivitet.Ble kanskje litt rotete dette Ingrid, men jeg har savnet, at flere våger å snakke om dette, da det er svært reelt, og er med i min hverdag hele tiden.Lørdagsklem fra Bibbi

    Liker

  2. Og lørdagsklem tilbake til deg, Bibbi. Jeg har langsomt og smertefullt erfart at jeg bare kan nå fram til andre når jeg underbygger det kanarisansene viser med annen, mer konkret informasjon. Et samspill av sanse – tenke – sjekke – se etter motbevisbar informasjon … jeg tror jeg må skrive om igjen «Pizzaprosessen» og få med meg mer av denne prosessen. Vi har ordvekslet om «gomper» tidligere – kanskje vi kan generalisere det til at en «gomp» er en som ikke har så sterk kanarievne?

    Liker

  3. Generaliserer gjerne en «gomp», til en uten særlig sterk kanarievne.Det kanarisansene viser, er ofte en kroppslig reaskjon, mer enn en tank, den kommer etterpå, ofte noe usammenhengende, men den er viktig tenker jeg, for å kunne forstå seg selv i sammenheng med verden.

    Liker

  4. Jeg har begynt å se på kanarisignalene som blinkende varsellamper: når de blinker (dvs når kroppen reagerer), må jeg se meg omkring og finne ut hva det er de varsler.Mine symptomer på livsproblemer henger mye sammen med blokkering av denne prosessen: Utkoblede varsellys og avstengt kontakt mellom sanseinntrykk, oppmerksomhet og bevissthet. Kroppsreaksjoner kan være sånt som knute i magen, jeg må vekk-kribling i beina, tåke i hodet, hodepine …

    Liker

  5. Jeg kjenner godt til blokkeringer, jeg har hatt det hele livet, forstår jeg nå. Jeg har vært flink til å lukke for blokkeringene også.Nå er jeg i ferd med å endre dette. Og jeg har vært helt nede og vet hvor det kommer fra, og kan derfor si – for meg er dette kroppslig. Avstengte sanseinntrykk ja, sånn er det for meg også.Det handler rett og slett om grunnmuren i meg. Og videre, hva denne sviktende grunnmur har ført meg selv av skader, underveis. Skal tygge videre på gruvekanari-metaforen –

    Liker

  6. Takk for tilbakemelding, gamle ugle.Ordene … det kan virke som om din grunnmur tilsvarer min bakkekontakt?Og at «sviktende» er et ord vi bruker felles? Jeg står med ett bein i en virtuell hengemyr når jeg ikke har bakkekontakt. Og er flink til å ikke merke at det er sånn.

    Liker

  7. Jeg vet ikke helt Ingrid, hva din bakkekontakt er for deg. Jeg vet på mange plan hva grunnmur er for meg. Jeg kjenner min egen historie og vet at det skjedde ting i livet mitt veldig tidlig, som påvirket hele retningen, hvordan jeg ble. Dette har jeg ikke skrevet om på blogger før tror jeg, selv om det egentlig ikke er ansett som noe å skamme seg over heller. Jeg var på barnehjem en periode som baby, moren min var syk.Jeg har undersøkt litt og fått dokumentert at bemanningen på dette barnehjemmet var under enhver kritikk. Og siden jeg har vært i dyp kroppsterapi og også har kunnskaper om tilknytning og kroppskontakt i denne fasen av livet, ja så vet jeg at dette ga meg et litt uheldig utgangspunkt. Dette er mitt grunntraume, det sitter i kroppen, og jeg er disponert for å blokkere, for å si det sånn. Dette kunne ha vært reparert, men sånn ble det ikke. Og derfor ble jeg et forlatt barn. Og slike ting har lett for å gjenta seg, og det gjorde det, og påførte meg flere skader -Manglende bakkekontakt blir da for meg å ikke ha kontakt med kroppen, noe jeg har praktisert i mange år. Og hjelp som handler om å tenke sånn eller slik, det funker ikke. Jeg trenger å lytte til kroppen, noe som ikke er lett, for en som aldri har tålt kroppens reaksjoner. Men, nå er jeg kommet langt på vei i dette, og kan fremstå som med en historie som sier at det går an. Men det tar tid, og det gjelder å la prosessen følge sin egen logikk.Jeg valgte å skrive dette såpass konkret. Du får bare fjerne det hvis det ikke passer. Når jeg leser din blogg og også Bibbis eller andres, ja så tenker jeg av å til at det finnes variasjoner i historiene her, som forklarer mye.

    Liker

  8. Takk for at du skrev dette, gamle ugle. Jeg ser ingen grunn til å fjerne det – det er så viktig å få slik informasjon ut i det offentlige rom! Dessverre kan jeg ikke skrive mer nå, men jeg kommer helt sikkert tilbake til dette, som er så viktig. Og kanskje med et nytt innlegg som utfyller …?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s