System 1 slår til igjen!

31.12: 
Jeg vil legge til her at jeg ikke pleier å gå så grundig i baklås.
I dette tilfelle var det nok en kombinasjon av stress og for lite søvn en del av forklaringen.
Dessuten har jeg jo både en borderlinediagnose og en fibrodiagnose …
Hvilken unnskyldning har yrkeshjelpere , når de går like grundig i baklås om hva som feiler et medmenneske?

Nei da, jeg skylder ikke på System 1, den lille mannen som hopper opp og ned i hodet mitt. Han gjør bare jobben sin, han.

Men det er unektelig mer behagelig å kunne si «Jeg gjorde en System 1-feil» enn å innrømme at jeg er en påståelig gammal kjerring uten inn-linjer, noe en hjelpsom og hyggelig drosjesjåfør sannsynligvis tenkte om meg for noen dager siden.

Jeg skulle gjerne bedt ham om unnskyldning og sagt «Jeg tok feil, du hadde rett». Dessverre er det små sjanser for at vi møtes, og det er enda mindre sjanser for at jeg ville kjenne ham igjen. Så jeg sender unnskyldningen min ut i det offentlige rom i stedet.

Samtidig får jeg vist et klart eksempel på hva System 1 kan stelle i stand av problemer. Dette er så pinlig at det er helt på grensen av hva jeg vil utlevere av egne dumheter, men jeg holder meg for nesa og hopper uti: 
Husker dere losstreiken og de 2000 passasjerene på cruisebåten «Vision of the Seas» som måtte busses til Gøteborg? Jeg var en av dem, jeg valgte det som skriveferie denne gangen.

Og turen begynte med at jeg satte meg i en drosje på bussterminalen og sa til drosjesjåføren at jeg skulle til cruiseskipterminalen.

Han visste hvor det var, sa han, han hadde nettopp kjørt noen andre dit, sa han, og der var det lainet opp en masse busser, for passasjerene skulle til Göteborg.

Han kjørte i vei, og vi småpratet hyggelig helt til vi nærmet oss kaia og jeg så et skip fra COLOR LINE!!!!

Stopp! Sa jeg. Dette er feil! Sa jeg. Jeg har sjekket på internett! Sa jeg. Og cruisebåtene anløper ved Aker Brygge! Sa jeg. Borte ved festningen! Sa jeg.

Han forsøkte å forklare – igjen – at han nettopp  hadde satt av passasjerer som skulle med Vision litt bortenfor der vi nå var. Og den lille mannen i hodet mitt hoppet så fort og intenst jeg var så forelsket i min egen gugling at jeg koplet helt ut det han sa og laget meg et alternativt scenario der det var Color Lines passasjerer  som skulle busses til Gøteborg. Pinlig … men jeg får fortsette. Det blir kanskje en morsom historie etter hvert.

Til slutt ga den hyggelige drosjesjåføren opp å nå inn til meg og kjørte meg til Aker Brygge. Og satte meg av der. Kunden har alltid rett, særlig påståelige gamle kjerringer uten innlinjer.

Etter en del leting fant jeg riktignok fram til en cruiseskiperminal –  som var stengt og folketom. Og guglet igjen og fant ut at jeg skulle til Filipstad-kaia. Der Color Line var, ja. Dit drosjesjåføren hadde kjørt meg, ja.
Ja, ja … ingen vits i å dumme seg ut hvis man ikke lærer av det, så jeg legger til:
MORALEN ER: Når noen prøver å nå fram til meg med viktig informasjon … Da er det lurt å sjekke det de sier før jeg avviser det.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s