En liten mann som hopper opp og ned i hodet

Se også et eksempel på 



Jeg har lagt ut en anbefaling av denne boka før, og nå gjør jeg det igjen. 

Daniel Kahneman: Thinking, fast and slow


Carl Joakim Gagnon har skrevet en fin omtale i Morgenbladet:

Tenking: en bruksanvisning

Et lite utdrag: 

To systemer. Den hissige lille fyren i hodet har Kahneman utstyrt med et navn: System 1. System 1 er den delen av oss selv som tenker intuitivt, assosiativt, som alltid er på jakt etter sammenhenger, men er lite opptatt av logisk tenking. Komikeren Daniel Kaye sa en gang om en kvinne han mislikte at «her favorite position is beside herself and her favorite sport is jumping to conclusions.» Dette er System 1, skriver Kahneman, riktignok med adskillig mer sympati.
De fleste av oss liker bedre å identifisere oss med System 2, som vi mobiliserer når vi skal løse en ligning, tenke statistisk, gjennomføre et logisk resonnement – eller korrigere System 1. Men hos Kahneman er System 2 alt annet enn helten i fortellingen. Her er System 2 heller å betrakte som en slags Don Quijote, som ser seg selv på en kneisende hingst med System 1 som lojal våpendrager. System 2 tror selv at den styrer et show som fundamentalt foregår på System 1s premisser.


Amazon-lenke til boka: 

Thinking, Fast and Slow


Sjur Holsen, Politisk redaktør i BT, har skrevet om boka her: 

Stolthet og fordommer

UTDRAG:

Til grunn for Kahnemans tenkning ligger en besnærende enkel inndeling av måten hjernen vår fungerer på (som ikke har noe med hjernehalvdeler å gjøre). Det Kahneman kaller System 1, opererer raskt og automatisk, med liten eller ingen intellektuell innsats og lav viljekontroll. Det forer oss kontinuerlig med inntrykk, intuisjoner og følelser.  (…)

System 2 trår inn der system 1 kommer til kort, med analyse, logikk, konsentrasjon og ettertanke.  (…)

(….)

Vi har en «underlig tillit til alt det vi tror vi vet», og «er ute av stand til å erkjenne det fulle omfanget av vår egen uvitenhet og usikkerheten i den verden vil lever i». Interessant nok er eksperter og ledere ofte de verste blant oss, fordi de lever opp til folks forventninger om å opptre med sikkerhet og autoritet, noe som bare øker rekkevidden av de feilene de begår. Også de må ofte stole på intuisjonen, for ingen har tid til å trekke på system 2 i alle beslutninger.



En annen bokomtale på norsk, fra en kontekst av Merkevareledelse


Og en omtale på engelsk, av William Easterly:  


 Why even experts must rely on intuition and often get it wrong




Vet du om andre lenker? Det er god plass til flere her. 

Reklamer

4 kommentarer om “En liten mann som hopper opp og ned i hodet

  1. Nok en gang et innspill jeg må grunne litt på. Prøver ut mot tidligere kunnskap, begreper. Om det handler om ordvalg igjen, eller er nye perspektiver?Du skriver at det ikke handler om hjernehalvdeler, ok. Men kan det handle om «dyrehjernen» vår, dvs. de dype instinkter? Jeg bare fabulerer litt…Ellers har jeg tro for at det vi kaller rasjonalitet, sunn fornuft e.l. har sine begrensninger. Tror mye av det vi foretar oss har andre mer umiddelbare årsaker. Ja, det er utrolig mye vi ikke vet, tror jeg.Tenker litt videre.

    Liker

  2. Nå bare tenker jeg høyt, ok?Da jeg leste boka og så eksemplene, var min umiddelbare reaksjon at «her er det plass til hele meg». Og for meg handler det mest om metaforer som ikke har helt klare røtter i noe jeg har ment å vite fra før. Dyrehjernen? Ja, men ikke som reptilhjernens fastlåste reaksjoner.Våre tidligste aner trengte System 1-respons for å overleve: raske reflekser basert på tillærte kunnskaper – «intelligence guided by experience», som Nero Wolfe stadig sa til Archie Goodwin. Og som jeg demonstrerte så tydelig i det neste innlegget, er det ikke rom for tvil eller vurderinger.Og system 2 tar beslutninger på bredere grunnlag, etter grundigere overveielse – men, som Kahneman sier: «What you see is all there is» – WYSIATI. Beslutningene blir ofte tatt på grunnlag av det System 1 tror er sant … og System 1 setter aldri spørsmålstegn ved informasjon.Så om System 2 skal fungere effektivt, må det en ekstrainnsats til for å innhente relevant informasjon. Et av forslagene hans er besnærende enkelt: Avhold en «pre-postmortem» før den endelige beslutningen tas. Se for dere at det har gått galt, og nøst bakover derfra. Jeg tenker at et svært godt eksempel på System 2 på avveie er den første psykiatrirapporten i Breivik-saken: Den fullstendige mangelen på sjekking – og det at det ikke falt ekspertene inn at de burde dokumentere samtalene. Det synes heller ikke å ha falt dem eller kommisjonen inn at noen ville sette spørsmålstegn ved det de kom fram til. Jeg skal skrive mer om dette senere … om forskjellen mellom …- faktabasert System 1 (erfaringskunnskapene til brannfolk og andre som lærer at «gjør jeg A, skjer X)og …- System 1-kunnskapene til psykiatere og andre grupper som forholder seg til subjektive sannheter. En del psykiatere snakker mye om klinisk erfaring, og de lærer også at «gjør jeg A, skjer X». MEN – kunnskapene de bygger sine erfaringer på er ikke konkrete, motbevisbare. «Pasientens uenighet er overføringsreaksjoner, og det bekreftes av pasientens aggressivitet og paranoia», for eksempel. Dette er erfaringskunnskaper som ikke er helt i samme klasse som «Kommer jeg for nær ilden, blir jeg brent».Fortsetter høyttenkingen litt til: Vi har utvekslet erfaringer om «å være på tvers» i kommentarfeltet til ditt dikt om «Pleasing Child». Kan det ha en sammenheng med WYSIWYG? At når vi er sentrert, inni oss selv, forholder vi oss til annen informasjon enn det som fins i «Normal» rundt oss?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s