Gompologi

Noen ganger må jeg legge ut noe for å kunne se nyanser og motforestillinger – «skrive høyt» i stedet for å tenke høyt, kanskje?


Nyanser trengs sårt i det forrige innslaget mitt om gompetanse:


Gompetansenivået vårt kan variere veldig i forskjellige situasjoner. 


Når jeg snakker med personen som sa «De styrer blindt fra floskel til floskel som de tror er dype sannheter», for eksempel, hender det at jeg møter veggen: Sier noe som ikke når fram. Som blir møtt med ikke-respons. Vedkommende har sin floskeltro på enkelte områder, sine konvensjonelle sannheter som ikke skal rokkes ved. Og da fins det ikke reseptorer for det jeg sier.  
    I sånne situasjoner sjekker jeg om det er en åpning. Hvis jeg orker og jeg syns at det er viktig. 
   Jeg beskriver en fin erfaring med å møtes på denne måten her:
http://freudfri.blogspot.com/2011/02/weird-and-wonderful.html 


Jeg har også mine områder med floskeltro. Og jeg blir glad når mennesker tar seg bryet med å utfordre meg på floskeltroen – og greier å nå fram til meg med sin tolkning av virkeligheten. 


Det blir nok mer omkring dette etter hvert … akkurat nå er jeg fornøyd med å ha et ord for det som skjer når noe jeg sier blir møtt med aversjon eller usynliggjørende kulderespons: 
    Ikke «jeg har sagt noe feil», men «Gompetanse har ikke reseptorer». 





Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s