JEG GIR IKKE POENG FOR HENSIKTER

Hverken plusspoeng eller minuspoeng, hverken til meg selv eller andre.

Jeg vet jo at jeg selv har de beste hensikter med det jeg gjør, 
og jeg velger å tenke at det har alle andre også.
Ordene «velge» og «tenke» er valgt med omhu: 
Jeg velger å tenke det, jeg vet det ikke.
Jeg tror det ikke, jeg mener det ikke, jeg tenker det.
En frigjørende tanke.
Et bevisst valg, et kognitivt valg.
Et valg som har befridd meg fra …

– forgjeves forsøk på å være tankeleser.
– angst for å sette meg til doms over andre. 

Hva skaper denne tanken jeg velger å tenke? 
To spørsmål: 
Hva gjorde jeg/du/de?
Hva var resultatet av det jeg/du/de gjorde?
Frigjort fra det flokete «hvorfor».
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s