Offerets ensomhet

Se og bli sett.
Høre og bli hørt.
Merke og bli merket.
Ta inn over seg at andre ikke tar meg
inn over seg.

Merke når jeg ikke blir merket.
Se ansikter lukke seg.

Jeg sa: «Det er fint å ha fått tilbake tenke- og skriveevnen».
Taus ikke-respons fra et lukket ansikt.

Jeg sa at det var vondt å bli møtt slik.
Med taus ikke-respons.
At jeg lengtet etter å bli sett.
Og fikk ord:
«Dette har du snakket om så ofte.»
«Jeg ser deg.»

Vondt
å merke når jeg ikke blir sett
av andre som vet at de ser meg.

Flere ord:
«Hva vil du at jeg skal si?»

«Ja, det er fint»?
For eksempel?

For å være hel
og levende
må jeg merke dette.
Være i smerten.
Synke til bunns i den.
Ikke vike unna.
Jeg har gjort det før.
Jeg er ikke lenger redd for å dø der.
Jeg vet at smerten blir til styrke.
Når det bare har vært vondt nok, lenge nok.

Fortsettelse her:
 http://ingridvaa.blogspot.com/2012/02/hva-er-avfloking-beta-1.html

Dette er en videreføring av det jeg har skrevet her: 
Og en … gjenklang? til dette: 
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s