Har du en blogg til meg?

Jeg drar hjemmefra snart og skal ta nattoget til i Trondheim i kveld. Og jeg ønsker meg lesestoff.



Det er så mange interessante blogger ute i sfæren, og spesielt ønsker jeg meg blogger skrevet av mennesker som, i likhet med gamle ugle og Bibbi, bevisst har valgt å gå sine egne veier:


http://diktugla.wordpress.com/2012/02/08/svar-pa-invitasjon/?replytocom=876#respond


http://skrotliv.blogspot.com/2012/01/det-er-kort-vei-mellom-80-tallets.html


Fins det blogger om/av fagfolk som bevisst støtter sine medmennesker i å gå sine egne veier?


For meg handler det om frigjøring. 
Om verdier.
Om å velge mellom to grunnleggende verdier:
Hemmende, belærende
og støttende, nærende.




Det handler om anledning til å finne den gleden og styrken som er fastlåst i gammel smerte og krenket sårbarhet. Jeg skrev dette som kommentar til uglas dikt:

Frigjøring … begynner ikke det ofte med mennesker som nekter å finne seg i det? Og som setter ord på det de ikke finner seg i? Og finner ord for det vi vil?

Om vi ikke når fram til utøverne av positivpushing, kan vi styrke hverandre og nå fram til andre som ikke vil finne seg i. Og som vil.

Og fortsette og fortsette og fortsette med å sette ord på våre alternativer. Som ikke er new-age-alternativer, men … men hva? Livsalternativer?

Reklamer

37 kommentarer om “Har du en blogg til meg?

  1. Jeg er også interressert i den type blogger, og leter stadig.Positivpushing, kom etter krenkelsene, og det ble liksom aldri tid til å sette seg ned for å reflektere, hvile, bare være.Positivpushing har til tider tatt de kreftene jeg hadde igjen, og ser at dette tar det tid å lege.God tur til Trondheim Ingrid.

    Liker

  2. God tur, fra meg også!Jeg gleder meg til noen svar, men du har så lang tid som du vil. Jeg bare koser meg her på bloggen, jeg :-)Jeg skrev forresten en liten kommentar på bloggen din om det motsatte av hat, så du den? Jeg gikk gjennom alternativene og vurderte, men har fortsatt ikke klart å komme på noe eget forslag…det er rett og slett en hard nøtt. Ditt forslag var det snedigste.

    Liker

  3. Takk for hilsener, Bibbi og Gambetti. Nå er jeg på bøljan blå, nærmere bestemt Hurtigrute-skipet Trollfjord på vei til Kirkenes og tilbake til Trondheim. Turen egner seg perfekt til dypdykk i «være» – jeg er i en isolert boble samtidig som det er mennesker rundt meg og stadig noe vakkert å se på.Jeg må sjonglere litt med skrivingen, for det er bare nettverk visse steder om bord. Så nå skal jeg kopiere ubesvarte kommentarer til Word og gå til lugaren og skrive der.

    Liker

  4. Hei Ingrid – et par ting. Jeg tror jeg begynner å ane dybden i det du skriver om systemvold. Det gir mening i mitt liv også. Brikker faller stadig på plass.Ellers så vil jeg takke deg for at du positivt (!) verdsetter det å bevisst gå sine egne veier, her i blogginnlegget ditt. Jeg er ikke spesielt vant til det, snarere tvert imot. Det gjør utrolig godt å bli tålt i sin trass, for meg.

    Liker

  5. Vel bekomme 🙂 Selvsagt støtter jeg deg i å gå dine egne veier, jeg strever jo med det samme selv … og dette er kanskje enda et eksempel på at vi kan bare hjelpe/støtte hverandre så lang som vi har hjulpet/støttet oss selv. ER DET FLERE SOM VIL VÆRE MED I EN GJENSIDIG EGNEVEIERHEIAGJENG?Jeg kjenner igjen ordet «trass» og har ofte hatt bildet av kjerringa mot strømmen for meg før jeg har tatt en beslutning. Og jeg sier til meg selv: Jeg er ikke kjerringa mot strømmen. Hun ville erstatte et effektivt redskap med et ineffektivt et. Jeg vil lete etter mer effektive redskaper og teste dem. Så kanskje vi, sånn oss i mellom, kan støtte hverandre i å kalle det «vekst»?Ordet «systemvold» er et godt redskap. Og kanskje «byråkratisk mobbing» viser enda tydeligere hva det gjelder?

    Liker

  6. Jada, jeg henger med på begrepet vekst, trass er vel det ordet omgivelsene kunne tenke seg å hersketeknikke med. Og forsåvidt kjerringa mot strømmen også.Systemvold liker jeg, har begynt å tenke på dette videre enn bare byråkrati. Med tanke på en del slags uskrevne lover og virkelighetsoppfatninger, før og nå også forsåvidt. Som rammer hardt og blindt.

    Liker

  7. Jeg burde fått resept på en sånn tur minst en gang i året – det gir klarere hode, senkede skuldre og færre underhudstårer!og det blir dobbeltbobleliv, for jeg tar med meg min personlige væreboble ut i boblebadet på dekk 9 h ver kveld … gjerne så sent at jeg er den eneste der.

    Liker

  8. Kanskje det var en ide, sier jeg, her jeg har plassert meg i et av hurtigrutens anløpssteder. Har bare brukt den som transport. Kanskje en skikkelig helpakke en gang? Underhudståre-begrepet passet kanskje? Boblebad i ensomhet høres enormt tiltrekkende ut.Fortsatt god tur.

    Liker

  9. Anbefales! Jeg ante ikke hvor trøtt jeg var – greide så vidt å kreke meg opp på biblioteket for å sjekke epost før jeg nå går og legger meg igjen. Og det er herlig! Lopphavet neste!

    Liker

  10. Nå har jeg endret noe i innlegget, og jeg lurer på hva dere syns. Om å velge mellom to grunnleggende verdier:Hemmende, belærendeog støttende, nærendeHemmende – er ikke mye av den mislykkede hjelpen vi får det? Fordi den er begrenset av det hjelperen vet og mener at vi trenger.Det har ikke noe med vekst å gjøre i det hele tatt, men om å ta imot en pakke med tro og tanker fra hjelperen … indirekte ofte, og ofte i form av manipulering. Hjelperen står mellom oss og Innsikt/forbedring. Når jeg treffer på denne typen hjelper, ser jeg for meg hierofanten som sitter på Sannheten og deler den ut. Når noen støtter meg, står vedkommende ved siden av meg og lar meg finne den informasjonen jeg har bruk for selv … og gir meg gjerne redskaper som jeg kan bruke under letingen og ALLER MEST – gjør det mulig å vokse i de retninger som er rktige for meg.Dette skal jeg skrive mer om, lurte bare på om utgangspunktet er forståelig.

    Liker

  11. Det er absolutt forståelig for meg dette. Det er nok mange mulige ord du kan bruke, men min erfaring er at det blir best når du finner de metaforene som du «eier». Jeg tenker at til grunn for det du beskriver ligger en tro på, en tillit til at folk vet sitt eget beste, bare de får fred til å finne ut av det, og den støtten som trengs. I tillegg tenker jeg at å la mennesker følge sin egen vei, finne den selv, definere selv, det krever at man tåler variasjon og at romsligheten er der, for ulike løsninger.Jeg tenker på begrepet empowerment, som vi har diskutert før. Og som det finnes to røtter til. Det kan jo passe å minne om det her, kanskje?

    Liker

  12. Ja, det er forståelig, og det du skriver er fornuftig. Men jeg har ikke så god hukommelse om hva som stod der opprinnelig.Støttende, nærende – Dette synes jeg er uproblematisk. Noen vil kanskje mene at man skal være utfordrende. Men da tenker jeg at man skal være helt på toppen av situasjonen, ha totalkontroll. Og som du antyder, så kan man jo da nettopp nære oppunder klientens egne tanker i den retningen, kan man ikke? Da unngår man kontrollen. Begrensningene i praksis er nok tid. Opplagt trengs tid, da unngås mange idiotiske begrensninger, det er i hvert fall min intuisjon da, slik jeg danner mine inntrykk av denne verdenen.Hemmende, belærende – Denne synes jeg er litt verre. Hemmende er riktig, fordi da ser du at det kan være litt vekst likevel, ikke sant? Selv med en håpløs hjelper. Men det er jo også potensiale for nullvekst, eller til og med negativ vekst, tilbakefall. Jeg vet ikke hvordan det skal oppsummeres i ett ord. Så kanskje hemmende er det mest positive av ordene som kan velges da. Belærende for meg er jo noe som får piggene ut, så det oppfordrer til toppen nullvekst. Avvisende er jo også et ord som går inn i denne gruppen kanskje, hvis hjelper belærer og hemmer, da avviser han dine forslag eller din versjon av historien.Ord er redskaper som du sier, så tror absolutt du har et godt utgangspunkt. Skjønner tankegangen. 🙂

    Liker

  13. «Det er absolutt forståelig for meg dette. Det er nok mange mulige ord du kan bruke, men min erfaring er at det blir best når du finner de metaforene som du «eier».» gamle ugle, det er jeg helt enig i, og det leter jeg etter hele tiden. Samtidig leter jeg også etter ord som sier «PLING!» hos andre. Planen som jeg nesten ikke tør å tenke på, er at blogg skal bli bok en gang. Ikke en bok om problemer, men en bok om min vei ut av problemene … med arbeidstittel «pizzaprosessen». Som ikke skal handle om en lære, en løsning, en tankeform som man skal tvinges inn i, men om verktøy – redskaper som det går an å velge mellom etter ønske og behov. Med det mål å finne sine løsninger, sin vei. Med utgangspunkt i en kombinasjon av radikalpsykiatriens grunntanker og Alice Millers teorier øyner jeg også en mulighet for en terapiform der det hele tiden er mulig å teste ut egne og terapeutens reaksjoner, slik at vi blir styrket i terapi i stedet for å bli avkreftet. Det både du og Bibbi har skrevet om terapeuten som tar all plass … som jo også var min erfaring … ser jeg som en giftig bivirkning av at terapeuten innbiller seg å være nøytral – det tror jeg ikke er menneskelig mulig, nemlig. «Svigermor er så usynlig at jeg snubler over henne hele tiden», sa en venninne en gang, og det synes også å være slik med mange terapeuter. «Jeg tenker at til grunn for det du beskriver ligger en tro på, en tillit til at folk vet sitt eget beste, bare de får fred til å finne ut av det, og den støtten som trengs.»NETTOPP!!!! Vi som bærer på samfunnsskader har vokst opp i et usynlig krigsområde, og da hjelper det lite å få påpekt at livet er godt og mennesker egentlig er snille. Vi har behov for å se både det som var vondt da og det som er godt og vondt nå – med våre øyne, ikke andres. «I tillegg tenker jeg at å la mennesker følge sin egen vei, finne den selv, definere selv, det krever at man tåler variasjon og at romsligheten er der, for ulike løsninger.»Noe jeg syns er veldig rart … er den grunnleggende mistilliten til menneskers iboende styrke og vekstkraft og «godhet» som alle de forskjellige formene for personlighetspushing synes å vitne om. Det synes å være et etterslep etter den svarte pedagogikken som Alice Miller skriver om – tanken at mennesket er født ondt og må tøyles.»Jeg tenker på begrepet empowerment, som vi har diskutert før. Og som det finnes to røtter til. Det kan jo passe å minne om det her, kanskje?»Absolutt! (Du får svar så fort jeg har skrevet det, Gambetti)

    Liker

  14. Briljant tenkt…som tuberkulose omtrent, sånn assosiasjonsmessig? Det endrer klangen fra noe ganske nøytralt til noe mer negativt ladet. Hvilken klang ønskes? 🙂

    Liker

  15. Den må jeg gruble litt over, Gerd … jeg sitter fast i et klart bilde av en «tankebygning», et trossystem. At det til å begynne med kan virke befriende å flytte over fra et trangt trossystem til et som er litt større. Noen finner seg til rette der de er, noen trives når de kommer over i noe større, og noen synger «don't fence me in» uansett hvor stort det er.

    Liker

  16. Ingrid, jeg ser du svarer at du skal gruble litt på det Gerd spiller inn. Jeg tror det er veldig lurt. Sånne begreper trenger tid, de må modnes. Lufte dem litt, la det modnes, lufte litt. Det faller nok på plass for deg, det som stemmer for deg, i sin tid.

    Liker

  17. Jeg tenkte at tæring var det gamle navnet på tuberkulose.Kvikksølv mot syfilis? I den filmen med Meryl Streep, Midt Afrika var det den het(?), hvor hun er gift med en utro mann, så får hun syfilis (?), og får hun ikke da bly for å bli frisk? Jeg aner ingenting om disse gamle metodene. Med vondt skal vondt fordrives osv. Alltid likt den filmen, men ikke lest boken.

    Liker

  18. Hei, Gambetti. Det som stod opprinnelig, var «streng».»Støttende, nærende – Dette synes jeg er uproblematisk. Noen vil kanskje mene at man skal være utfordrende.» Det mener i grunnen jeg også. Og «hjelperen som hjelp» var på mange måter like beskyttende som en boksåpner – han oppmuntret meg til å begynne å blogge og til å be om mekling, blant annet, og det var riktig for meg da. Samidig er det viktig å bli utfordret fra eget individuelle ståsted og egne behov, og ikke ut fra en utenforståendes forestillinger om «brukeren». Enig i alt det andre du skrev også. Hmmm … kanskje «skadelig» kan avløse «hemmende»? Da blir det i hvert fall helt tydelig. Polariseringen er hentet fra Lakoffs verdirammer i «don't think of an elephant». Han kaller dem «The Strict Father Modell» og «The Nurturing Parent Modell»

    Liker

  19. Fra Wikipedia: «The first effective treatment (Salvarsan) was developed in 1910 by Paul Ehrlich, which was followed by trials of penicillin and confirmation of its effectiveness in 1943.[13][36] Before the advent of effective treatment, mercury and isolation were commonly used, with treatments often worse than the disease.»Det minner meg veldig om dagens psykoterapeutiske metoder: 'Det hjelper ikke, men det fins ikke noe annet, så vi bruker det, for det har vi lært.'

    Liker

  20. Så sant, så sant. Vil bare si at jeg hverken hadde syfilis eller kvikksølv i tankene. Men, tærende som i motsetning til nærende. Det som nærer hjelper deg å vokse. Det som tærer begrenser din vekst eller i verste fall tar noe bort fra det du allerede har av egne næringsstoffer.

    Liker

  21. Ah, takk Ingrid. Nå jogger du hukommelsen min litt…Var det ikke noe om at når europeerne dro til Amerika, så tok de med seg alle sykdommene, slik at indianerne og den innfødte befolkningen døde som fluer fordi de ikke hadde motstandsstoffer som var utviklet på de euro-asiatisk-afrikanske kontinentene? Og så trekkes syfilies frem som den eneste sykdommen som kom i retur, som sjømmenene hadde med seg tilbake fra Amerika når kontinentet ble oppdaget? Så lurer jeg på om jeg leste at det var funnet noen graver med menneskerester fra før Colombus som viser at også syfilis kommer fra Europa, så ikke engang det kom motsatt vei.Unnskyld, nå avsporer jeg fullstendig her. Jeg er så interessert i historie, ser du.

    Liker

  22. Hukommelsen er ikke så sylskarp, men tror det var rett og slett syfilis i Europa på 1400-tallet eller før, at det kan dateres til før oppdagelsen av Amerika. Bare at det var tilsynelatende et sammenfall i tid, så da skyldte man på The New World.Ellers syntes jeg det er råstilig når franske presidenter henviser til at det var vikingene som oppdaget Amerika, og at England hadde ingenting å gjøre med at Amerika ble utforsket ogsåvidere. Det er bare herlig.Ellers så er det jo en debatt om det var nordmenn eller islendinger som oppdaget Amerika da…Men de var jo knapt islendinger..neppe noen nasjonsbevissthet, det var samme folket tenker jeg. Men hvis de vil ha den gleden så… 🙂

    Liker

  23. En rask kommentar til dette med å utfordre: Veldig individuelt, som du også skriver. Kommer an på hva det handler om, hvor det stammer fra osv. Dette sier jeg på bakgrunn av egen erfaring. Personen selv må styre dette, hvor mye, når og hvordan.

    Liker

Legg igjen en kommentar til gamle ugle Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s