Synapser

Hentet fra den engelske bloggen min

Jeg ryddet i noen gamle papirer og fant dette arket. 

Det er en historie bak det som jeg ikke har tid til å fortelle nå. Kortkortkortversjonen er at dette er noen av tankene jeg fant da jeg valgte å snu ryggen til «realitetene», alias tradisjonell psykoterapi. 

Jeg legger det ut her i dag som en kommentar til gamle ugles …

Er det mening i det for andre enn meg?


Reklamer

10 kommentarer om “Synapser

  1. Er det du som har skrevet dette Ingrid?Syntes det nederste diktet var enestående. Altså, hvis jeg forstår dette rett. Synapser, er det der det overføres nevrotransmittere, hvis man får medikamenter for psykisk lidelse for eksempel? Som angår stemninger og denslags. Og det i et transportsystem oppe i hodet, rundt og rundt. Og du sier at dette er jernbanespor. Faste og urokkelige spor. Biologien er et fengsel. Du bruker biologiens konkrethet og enkelhet som en metafor på hvordan du mener at dine tanker ikke kan være?Du sier at biologien gjør oss programmerte, altså fører til determinisme. Dette er jo en fryktelig interessant debatt på biologisk plan, Ingrid. Også dette med skaping av nye nervebaner ogsåvidere.»Jeg er menneske, ikke lokomotiv»Helt fantastisk!

    Liker

  2. Slutten er dobbel, fordi du er lokomotiv, styrer du hvor du vil gå, på nye eller gamle veier.Men jeg går meg helt vill, dette er et diagram og ikke et dikt. Jeg kommer rett fra gamle ugle.Det er masse smerte i diagrammet.Er det dette du legger i avflokingen? Du systematiserer?

    Liker

  3. Det er jeg som har skrevet det, Gambetti. Takk for interessante innspill. Systematiserer jeg? Den må jeg tygge litt på.Det viktigste i avfloking slik jeg gjør det, er å først slippe til ALT som er tilgjengelig … følelser, tanker, minner, verdier, holdninger … uten å sensurere og sortere. Legge det fram i en stor virtuell haug – og så vurdere litt om gangen: Hvor kommer dette fra? Hva gir det meg? Vil jeg ha det? Vil jeg gå denne veien?Mer når ferien begynner.

    Liker

  4. Enig i den vurderingen av avfloking, det må være den beste måten å gjøre det på. Som brainstorming, bare motsatt, at det ikke er impulsivt og raskt men rolig og kontrollert og alle ting på bordet over tid? Jeg er glad for ordet forresten, jeg la merke til det når jeg kom over det på bloggen din.I forhold til min egen prosess, og mine ting, så har problemet litt vært at jeg hele tiden har fått ny input på hva situasjonen er. Stadig nye fortolkninger utenfra, av andre personer, ulike fagfolk, teorier i media i forhold til diagnoser jeg har fått. Det hadde vært bedre for meg å skaffe all informasjon tilgjengelig, så få skikkelig distanse, sortere, og mot slutten systematisere informasjonen på sine riktige plasser slik at det gir mening og stole på mine egne vurderinger. Diagrammet ditt inkluderer både det følelsesmessige og det biologiske, det gjorde det ekstra interessant for meg, fordi jeg også prøver å integrere alt i hverandre.

    Liker

  5. Hei Ingrid, jeg leser det så godt jeg kan, men jeg ser ikke innklippet ditt så godt, synet mitt vet du. Men jeg tror jeg får tak i poenget ditt, og det gir absolutt mening. Det er klart biologien / hjernen har en masse automatiske spor, uten det fungerte vi ikke. Men de kan endres, selv om de ble formet tidlig. På ulike måter tror jeg, for hver enkelt, ikke bare quickfikseri. Og dette er vel både diagram og dikt? Og kanskje systematiserer du får det selv, et slags tankekart, der og da?

    Liker

  6. «Stadig nye fortolkninger utenfra, av andre personer, ulike fagfolk, teorier i media i forhold til diagnoser jeg har fått». Dette var en viktig årsak til at jeg måtte trekke meg helt vekk fra helsevesenet.Min vei ut av selvmordstrangen var det motsatte av det man rådes til: Jeg rullet inn antennene mine i stedet for å søke støtte. Fordi jeg visste at jeg var på vrangen av normal, og det jeg slet med var ikke synlig i de normales verden.Vet ikke om dette passer for alle, men det virket for meg … kanskje fordi jeg drev med intens faktasjekking samtidig?

    Liker

  7. Ja til alt, gamle ugle.Og jeg skal renskrive det så fort jeg kan.Det fungerte som et slags veikart da jeg var suicidal og forvirret etter 3 år med psykomanipulering.

    Liker

  8. Forresten: pizzaprosessen inneholder elementer som jeg bruker i avfloking.Og det viktigste her, er å kjenne til verktøyet og selv bestemme hvor vi er og hva vi skal. «Brukermedvirkning», med andre ord.Med eller uten støtte.Et av våre sterkeste behov, hvis vi ikke har gitt opp helt, er vel behovet for å handle som et tenkende, handlende individ – en autonom entitet?

    Liker

  9. Gjenkjenner behovet for å systematisere og få oversikt. Har brukt det selv i prosessen, på ulike stadier, og det endrer seg underveis ettersom jeg får nye erfaringer og innsikt. Jeg kunne skrevet en hel fortelling om dette, med dikt og illustrasjoner og anbefalte lydspor. Kunne ikke drømme om å la andre tegne mine kart.

    Liker

  10. Det er en fortelling jeg gjerne skulle lest/hørt!Jeg fatter ikke at noen kan mene at det verner psykisk helse å skvise folk inn i ferdigtegnede kart. Men det virker som om noen gjør det.

    Liker

Legg igjen en kommentar til Gambetti Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s