"Språk er makt – òg i medisinen"

Dette hører også til på den virtuelle veggen min.

Bloggen til Landsforeningen We Shall Overcome hadde en lenke ….
http://wsoforening.blogspot.com/2012/02/ordsalat-og-tankeblokker.html

til et innlegg av Borghild Løyland og Astri Melheim, psykiatriske sykepleiere og høyskolelektorer ved Høgskolen i Oslo:

Et utdrag:

Problematiserende system

Når man utvikler standardiserte behandlingsopplegg og ferdige kategorier som man vurderer pasienter ut fra, problematiserer man lite ved hvorfor folk har psykiske lidelser og hvordan det oppleves. Slike systemer kan få en til å tro at personer med psykiske lidelser kan hjelpes bare man finner den riktige oppskriften på datamaskinen.Mange vil mene at bruk av standardiserte begreper vil bedre behandlingen for pasientene innen psykisk helsevern og forskning i fagfeltet. Men vi trenger ikke et klassifiseringssystem som kartlegger pasienten i et språk som de fleste pasienter og andre ikke forstår. Vi trenger å dokumentere og rapportere fra pasientens opphold i en institusjon. Det må dokumenteres hvorfor man har handlet som man har gjort og om det var samsvar med de mål og ønsker pasientene har eller hadde. Pasientene må i større grad få mulighet til å bli delaktig i sin egen behandling. Det er all grunn til å tro at pasienten kjenner sitt eget liv bedre enn hjelperne – også i vanskelige livssituasjoner.

Jeg skal skrive mer om bruk av uklarhet som maktmiddel etter hvert; foreløpig vil jeg, fra min avmaktsposisjon nederst i Hjelpevesenet (uff da, en neologisme!), bare kaste disse faguttrykkene fra artikkelen ut i bloggesfæren:

tankeimplantering
neologismer
tankeblokker
ordsalat
og føye til et gammelt og velbrukt ord: projeksjon.

Er det bare jeg som er blitt møtt med tankeimplantering, neologismer, tankeblokker og ordsalat fra yrkesutøvere på psykiskhelsevernsektoren?

13 kommentarer om “"Språk er makt – òg i medisinen"

  1. Er det andre enn meg som kjemper mot trangen til å bli spydig når ting som sykepleierdiagnoser kommer opp?Vi vet jo at for diagnoser satt på det aller høyeste fagnivå, så kan det settes flere ulike diagnoser på samme tilstand. Eller en diagnose kan settes for enkelte symptomer, men så omfatter diagnosen flere symptomer som pasienten ikke har, men som vil klebre seg til ham etterpå og være belastende.Og så tenker jeg at det i psykisk helsevern må være et slags internt makthierarki, som kanskje kan være noe som dette:Psykiater – lege – psykolog – psykiatrisk sykepleier – sykepleier – mijøarbeider – psykiatrisk hjelpepleier – hjelpepleier eller et tilsvarende hierarkiMen det er jo meningsløst med enda grovere diagnoser nedover i hierarkiet, når de på toppen allerede er basert på så store forenklinger at knapt noen pasienter kjenner seg igjen i dem. Jeg vil lansere noen ekstra diagnoser til bruk nedover i hierarkiet: dum dum dum dum dum dum

    Liker

  2. Sant nok! Jeg fikk nylig tak i en bok som jeg først fant i bokhyllene til far på 60-tallet: «Science is a Sacred Cow»Den handler om forskjellen mellom faktabasert og trosbasert viten, og om forvirringen og feilslutningene som oppstår når man forveksler tro med fakta, og jeg tror den formet min innstilling til dette i ung alder. (merkelig nok ser jeg at mange trosbaserte retninger har trykket boka til sitt bryst … kanskje de bare har lest tittelen?) Jeg tenker at forutsetningen for å helbrede psykiske sår er å være sentrert i sitt liv … og et vokabular som det artikkelen viser gjør det helt umulig. Vekk med et kvasipsykiskhelsevern som påfører nye samfunsskader!Fram for et psykisk helsevern som tar utgangspunkt i å helbrede samfunnsskader! Karin Yrvin etterlyser innspill om brukermedvirkning. Jeg har tenkt mye på det, og min foreløpige konklusjon er at det bare kan bli aktuelt om man først sikrer psykiskhelsekunder reelle borgerrettigheter på lik linje med andre samfunnsborgere! dette ble nokså springende … og jeg må stoppe her og skynde meg tilbake til Westeros … ep 8 og 9 av GoT må være ferdig før jeg kan reise på ferie.

    Liker

  3. Enda en PS, Gambetti: Ikke bare spydig, og ikke bare sykepleierdiagnoser. Jo mer livsfjern forskning og språkbruk jeg møter, desto mer tenker jeg på keiserens nye klær:»Ikke bare var fargene og mønstrene usedvanlig vakre, men klærne som ble sydd av dem, hadde en forunderlig egenskap: de ble usynlig for alle dem som ikke dugde til embedet sitt, eller var utillatelig dumme.»Siden vi vet at vi er intelligente og ikke jobber i dette fagfeltet, står det oss fritt å le høyt av svada.Det er bare så synd at denne latterligheten ikke bare er komisk, men også livsfarlig.

    Liker

  4. Kaster inn et par momenter:* Går for begrepet hjelpermedvirkning, ikke brukermedvirkning. Subjektet er personen som søker hjelp, han eller hun skal ikke medvirke. Det mener jeg hjelperen skal, derimot.* Vitenskap er i mange tilfeller, når det ikke handler om naturvitenskap i veldig snever strikt forstand, en fortolkning av virkeligheten etter felles regler. Derfor må alltid premissene for forskningen opp i dagen. Det ligger verdivalg bak all forskning, altså bak all viten. Og dette har selvfølgelig med samfunnsstrukturer og kulturens briller å gjøre.

    Liker

  5. Ja, når du sier det er jo egentlig selvinnlysende, men det er også noe jeg ikke har tenkt på før. Det viser jo hvordan språket influerer på tanken, heller enn at det er noe nøkternt og beskrivende. Språket er ikke objektivt. Det er helsepersonell som skal hjelpe oss, de som skal medvirke. Du er skarp, gamle ugle!Det er så mange ting som er satt helt på hodet. For eksempel er det jo slik at vi lever i et land med offentlig helsevesen. Vi har et slags sosialistisk system, et egalitært system. Slik tenker vi oss det, i hvert fall. Men hva skjer? Vel, slik jeg oppfatter det i hvert fall, så får vi tildelt helsetjenester helt på helsepersonellets nåde, etter deres vurderinger og kriterier. Vi må være god pasient. De har allerede stilling, posisjon, mens pasient er syk, kan ikke gå noen andre steder, arbeider ofte ikke.Hvordan er det i kapitalistiske land? Jo, hvis du har forsikring, så står helsepersonell mer på pinne for deg. De skal hjelpe deg. Hvis du ikke er fornøyd, så vil du jo gå til andre. Maktforholdet er stikk motsatt. Den syke og svake, blir sterkere i maktforholdet enn i et offentlig system. Det er et slags paradoks. Men nå snakker jeg meg bort fra tema, det var bare noe som dukket opp i tankene.

    Liker

  6. Hurra for momenter, GU! Og jeg må innrømme at jeg ikke får plass i min trøtte hjerne til dette med hjelper … AHA! LYSPÆREØYEBLIKK! Tror jeg, da – om jeg tror rett, kaller jeg det støtte: Den som skal hjelpe STØTTER den som trenger hjelp i å bli subjekt i sitt eget liv?»en fortolkning av virkeligheten etter felles regler» …hmmm … det er jo også religion.Men en religion kan man melde seg ut av. Og jeg erfarte at man ikke kan melde seg ut av meget subjektiv psykoterapeutisk tro som har status som «realitetene».dette blir springende igjen: Det jeg tenker på med «kundemedvirking» er ikke medvirkning i en-til-en hjelpsituasjoner. Jeg tenker på medvirkning til verdivalg, til å legge premissene på(om?) hva «psykisk helsevern» skal være. Og jeg sier som Indiana Jones: «I'm working on it!» Gambetti – din respons tikket nettopp inn. Resp. fra meg kommer.

    Liker

  7. Ja, latterligheten er komisk. Og den er livsfarlig.Samtidig er systemet så ugjennomtrengelig. Fagfolk ønsker ikke å høre motforestillinger fra andre enn dem som selv er fagfolk, har jeg inntrykk av. Det er ikke bare fagarroganse tror jeg, men også en slags grunnleggende usikkerhet i forhold til sitt eget intellekt. De kan ikke vurdere faget på fritt grunnlag, og argumentene bare som argumenter. De må knytte argumentene til en autoritet før de kan gjøre seg opp en mening om det. Før det kan komme store endringer, må nestorer i fagretningen skifte mening og så kan andre følge etter. Både stillinger og akademiske posisjoner er avhengig av dette.Den vanligste måten av avfeie innvendinger på fra en fagperson er å si at den andre ikke har «kompetansen». Det sier de til pasientene, og det sier de like gjerne til de folkevalgte når beslutninger skal tas.

    Liker

  8. Ingrid, har vi ikke snakket mye om matematikkens rolle i tenkningen i det siste? Wisdom = Us»Let Wisdom Rule» = «Let Us Rule»Klarere kunne de jo ikke sagt det!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s